– Bransjen er opptatt av at bedømmingen av slaktedyr skal gjøres likt og ut ifra objektive kriterier på alle slakterier i Norge. Kurset vil være et viktig bidrag til dette, sier spesialveterinær i Animalia, Janne Holthe. 

– Vi har utviklet kurset med utgangspunkt i den reviderte bransjeretningslinjen som kom i 2022. Da ønsket næringa et krav om obligatoriske kurs for de som bedømmer slaktedyr. Bedømmingen har betydning både for slakteriene og produsenten, og det er derfor avgjørende at alle operatørene har fått god opplæring. Opplæringen vil gi en grunnleggende innføring om hvorfor og hvordan vi bedømmer slaktedyrene, samt gi mulighet til å øve på å vurdere slakt gjennom bruk av bilder tatt i faktiske bedømmingssituasjoner hos slakteriene. 

E-læringskurs er fleksibelt

Et e-læringskurs gjør at ansatte på slakteriene kan gjennomføre opplæringen når det passer dem best.

– Fleksibilitet er viktig og tiden dyrebar. Det gjør også at nyansatte kan ta kurset umiddelbart i stedet for å vente på et fysisk kurs, sier Holthe om valget de har tatt om å gå over til e-læring.

Kurset ble lansert i sommer og kan kjøpes på kurssidene til Animalia. Animalia vil fortsatt tilby veiledning og fysisk opplæring som et tillegg til e-læringskurset dersom slakteriene ser behov for dette. 

Hvordan bedømme?

Vurderingen av slaktene gjøres av ansatte på slakteriet på grunnlag av møkk som er påført dyret hos produsent. Våt møkk registreres også, men den kan være påført på dyrebilen eller slakterifjøset og vil derfor ikke belastes bonden. Tabell 1 viser de to ulike kategoriene som gir hygienetrekk til produsenten og hvilke grenser som er satt for de ulike kategoriene.

Tabell 1: Beskrivelser av de to kategoriene som gir hygienetrekk til produsenten.

Det er nok at ett lår, skanker eller buken alene er møkkete for at det skal bli hygienetrekk. Det er det mest møkkete stedet som har betydning for vurderingen. De siste årene har andelen storfe med hygienetrekk ligget på mellom 4 og 5 prosent, med tilnærmet lik fordeling i hver kategori.

Figur 1: Tabellen viser utviklingen av andel skitne slaktedyr med hygienetrekk de siste 5 årene. 

Småfe vurderes etter klipp

Vurderingen av småfe gjøres etter klipping. Det er møkk som ikke kan klippes bort eller svært forurensede bein, samt uklipte dyr, som gir hygienetrekk. Den største andelen med hygienetrekk på småfe er de som slaktes med ull på. Disse sto for 5,8 prosent av totalt 6,1 prosent som fikk hygienetrekk i 2022.

Trekk i slakteoppgjøret

Ordningen med trekk i slakteoppgjøret til produsenter som leverer skitne dyr eller dyr som skal slaktes med ulla på har vi hatt i mange år. Etter E.coli-saken i 2006, ble denne ordningen lagt inn i bransjeretningslinjen om hygienisk råvarekvalitet. Utover de offentlige kravene, ønsker bransjen også å:

• kanalisere risikoråvarer til en egen varestrøm som skal gjennomgå en varmebehandling eller tilsvarende prosess før konsum
• bruke økonomiske virkemidler og rådgivning til produsentene for å bidra til å øke leveransene av tilfredsstillende reine dyr til slakting

Brosjyre for storfeprodusenter

Animalia har laget en egen informasjonsbrosjyre rettet mot storfeprodusenter. Den handler om hvordan man sikrer reine dyr før de sendes til slakting, hvordan man vurderer hvor reint eller skittent et dyr er, og vurderinger for trekk i forbindelse med slakting. Brosjyren inneholder også et skjema den enkelte produsent kan bruke som verktøy for å vurdere reinhet i egen besetning.

Brosjyren finner du her i Animalias nettbutikk.