Holdning og handling - Dyrevelferd begynner med kunnskap og refleksjon

– Knallbra med et kurs som retter seg mot praktisk svinehold, og som det føles nyttig og relevant å bruke tid på. Kurset har gode eksempler fra hverdagen i grisefjøset, og gir praktiske tips som jeg tar med meg direkte inn i den daglige drifta, sier Ragnhild Stokka Dyngeland.

Sammen med ektemannen, fire voksne barn og foreldrene driver hun en kombinertbesetning med svin i Time kommune på Jæren. Årlig leverer de seks- til åttehundre slaktegris og selger omtrent like mange smågriser som livdyr. I tillegg har de 200 vinterfôra sauer og 20 ammekyr, så det er litt å henge fingrene i på Grindarholen.

– I en travel hverdag er det bra å stoppe litt opp og reflektere over hva vi gjør og hvorfor vi gjør det. Gjennom fine bilder og gode problemstillinger ga kurset en nyttig bevisstgjøring på egne holdninger og hva de har å si for handlingene mine. Jeg tror vi alle har noe å lære og noe vi kan bli bedre på, sier hun.

– Det er viktig å holde god oversikt og se hvert eneste dyr daglig, sier Ragnhild. Foto: Tun Byrå

Nyttige diskusjoner

Dyrevelferdsprogrammet for svin består av både kurs og besetningsgjennomganger. Ragnhild mener det gir grunnlag for nyttige diskusjoner når veterinærer og produsenter sammen går igjennom besetningene med dyras velferd i fokus.

– Veterinæren er en viktig diskusjonspartner og kurset gir grunnlag for gode diskusjoner. Jeg tror både produsenter og veterinærer blir bedre kalibrert på hva vi skal se etter og hvilke tiltak som er hensiktsmessige. Et slikt opplegg kommer hele næringen til gode, og jeg håper kurset kan være med å løfte standarden ytterligere på næringen som helhet, sier Ragnhild.

Grisene er nysgjerrige dyr som bruker trynet til å rote rundt og undersøke omgivelsene. Foto: Tun Byrå

Takknemlige dyr

I fjøset på Grindarholen får dyra strø, silo og halm. Det kan man både se og høre at de setter pris på.

– Griser er takknemlige dyr å jobbe med. De møter oss med forventningsfulle grynt når vi kommer inn døra, og gir umiddelbart positiv respons når vi rengjør bingene og hiver inn strø og rotemateriale. Grisene har et tydelig kroppspråk og det er det lett å både se og høre om de har det bra. De er også raske til å si ifra om det er noe de er misfornøyde med. Går vi tom for silo før alle har fått, er misnøyen stor hos de siste når vi går for å hente mer, ler Ragnhild.

Hun passer på å gi silo og halm hver for seg, gjerne med noen timers mellomrom. Det gir økt aktivitet og bedre utbytte av rotematerialet, selv om jobben med tildeling er den samme.

– Mange tiltak er enkle, men har stor effekt. Vi startet med silo til grisene for mange år siden, selv om det ikke var så vanlig på den tiden. Det var trått å komme i gang, men en dyrlege sa: Husk at det er mye bedre for grisene å få silo åtte av ti dager enn ingen av ti dager. Det har jeg tatt med meg videre. Start i det små og prøv ut en ting om gangen, så ser du om det har effekt. Selv far sluttet å si at grisene ikke skulle ha silo, for han så jo hvor godt de trivdes med det.

Grisene viser tydelig at de setter pris på nytt strø og rotemateriale i bingene. Foto: Tun Byrå

En viktig bevisstgjøring

Gjennom kurset fikk Ragnhild bekreftelse på en del ting hun har gjort uten egentlig å vite om det har noen effekt. For eksempel får dyr som flyttes over i sykebinger alltid en selskapsgris.

– Min erfaring er at griser mistrives intenst med å være alene. Hvis de ikke kan gå sammen med en annen gris, roer de seg bedre om de har en gris i umiddelbar nærhet som de i det minste kan ha trynekontakt med. Gjennom kurset fikk jeg bekreftet at selskapsgrisen virkelig har noe for seg. Det er fint å få bekreftelse på at man har tenkt riktig, sier hun.

Ingen er perfekte

Å jobbe med levende dyr er utfordrende, og det er alltid en risiko for å ta gale beslutninger underveis.

– Det er ikke sånn at alt er perfekt hos meg. Jeg synes i mange tilfeller det er utfordrende å  vite hva som er riktig å gjøre. Målet må være å lære av feilene jeg gjør, slik at jeg kan ta bedre valg ved neste korsvei. Vi blir aldri utlærte, og er vi ikke villige til å lære noe nytt, bør vi drive med noe annet enn levende dyr, fastslår Ragnhild.

Når grisene får halm og silo hver for seg, gir det mer aktivitet og bedre utbytte av rotematerialet. Foto: Tun Byrå

Produksjonsdyr

Dyrene i fjøset er produksjonsdyr, og slakting av dyr er en viktig del av inntektsgrunnlaget på gården.

– Vi skal ha stor respekt for dyrene og ha nok empati til å trå til litt ekstra der det trengs. Samtidig er det viktig å være ærlig på at det finnes en balanse mellom empati, praktisk gjennomføring, tidsbruk og økonomi. Ofte handler det om å finne nye løsninger innenfor de rammene man har. Det er alltid ting vi kan endre for å få et enda bedre resultat. Og det er mye triveligere å jobbe med dyr når man vet at de har det bra, konkluderer hun.

Ragnhild opplevde kurset som nyttig og relevant for sin daglige drift. Foto: Tun Byrå

Holdning og handling

Birgit Ranheim er fagsjef for Helsetjenesten for svin i Animalia. Hun har vært med på å utvikle dyrevelferdskurset «Holdning og handling» i tett samarbeid med representanter fra hele næringen. Kurset er en del av dyrevelferdsprogrammet for svin, som er næringens eget verktøy for å dokumentere og forbedre dyrevelferden hos den enkelte produsent.

– At kurset heter «Holdning og handling» gjenspeiler et mål om at svineprodusentene skal ha god kunnskap og riktige holdninger, slik at de handler hensiktsmessig når de oppdager ting som kanskje ikke er som det skal. Vi vet mye mer om grisens behov nå enn for bare noen få år siden. Derfor er jeg overbevist om at norske svineprodusenter vil ha stort utbytte av kurset. Vi legger til grunn at alle kan bli bedre, og har et sterkt håp om at de som er dårligst skal løftes litt ekstra. Effekten håper vi å måle som færre avvik og enda bedre velferd for norske griser, sier Birgit Ranheim.

– Jeg tror alle har noe å lære av et slikt kurs. Er man ikke villig til å lære noe nytt, bør man ikke drive med levende dyr, sier Ragnhild. Foto: Tun Byrå