Vi vil hensynta miljømessig bærekraft hvis dokumentasjonen er tilstrekkelig

Granlund er divisjonsdirektør i Helsedirektoratet og leder utarbeidelsen av de reviderte kostholdsrådene.

– Det er veldig bra med debatt, og folk skal høres. Derfor har vi åpne høringsrunder i Norge, og den prosessen har vi stor respekt for.

Granlund understreker at Helsedirektoratet forholder seg til de store kunnskapsoppsummeringene, som i dette tilfellet er NNR-rapporten som utarbeides av en gruppe som er nedsatt av Nordisk ministerråd og ledet av Rune Blomhoff. Rapporten skal overleveres de nordiske ministrene på Island den 20. juni, og først da begynner arbeidet med de reviderte kostholdsrådene.

– De norske kostrådene som utvikles etter at NNR er klar, vil kunne inkludere miljømessig bærekraft dersom det er tilstrekkelig dokumentert. Blir det for eksempel aktuelt å se på aspekter rundt klimautslipp, må vi se på hvilke andre aktører som har aksjer i dette. Da vil vi potensielt samarbeide med Miljødirektoratet, sier Granlund.

Åpen og transparent prosess

Arbeidet med å integrere bærekraft i NNR har Nordisk Ministerråd gitt til NNR-komiteen. Linda Granlund mener at komiteens arbeid har vært en åpen, transparent og inviterende prosess.

– Dette har vært en veldig transparent prosess fra NNR sin side. Det har vært åpne utlysninger der komiteen har invitert de fagområdene som selv mener de er relevante for arbeidet.

Til debatten som har gått på at viktige fagfelt ikke er inkludert og at noen forskere har trukket seg fra arbeidet, har hun følgende å si:

– Denne prosessen har pågått i snart fire år, og svært mange fagfolk har vært invitert inn som eksperter på de ulike områdene De åpne høringsrundene har også hatt til hensikt at man skal kunne spille inn til arbeidet underveis.

Granlund har full tillit til prosessen og arbeidet som gjøres.

– NNR-kommiteen, med Rune Blomhoff i spissen, jobber nå dag og natt for å bli ferdig til den 20. juni. Da må alle høringsinnspillene være vurdert, og det er mye arbeid. Høringsinnspillene har vært mange.

– Ingen skal være i tvil om at alle innspillene blir lest og vurdert på en god måte, forsikrer hun.

Granlund legger til at Blomhoff allerede har opplyst om at NNR-komiteen vil utgi en egen publikasjon i etterkant, som oppsummerer alle innspillene fra høringen og hvordan disse er håndtert.

Veien mot nye reviderte kostholdsråd

– Det er ingen tvil om at helseaspektet vil veie tyngst i arbeidet med de reviderte rådene. Spørsmålet blir hva vi skal se på i tillegg. Vi har fagkompetanse på helse, sier Granlund.

Hun gjentar at dersom det kommer frem tilstrekkelig dokumentasjon innenfor andre fagfelt, vil Helsedirektoratet gå i dialog med de relevante direktoratene.

Granlund forteller at Helsedirektoratet vil følge sin retningslinjemetodikk i arbeidet.

– Først må vi vurdere kunnskapsoppsummeringen. Så må vi vurdere hva som skal hensyntas og hvem som skal inkluderes i det videre arbeidet, forklarer hun.

Når utkastet til reviderte råd er klart, vil dette bli sendt ut på høring.

– Kunnskapsgrunnlaget i seg selv blir ikke gjenstand for en ny høringsrunde, understreker hun. – Det har vært jobbet med i fire år, og har allerede gjennomgått betydelige høringsrunder.

Granlund legger til at Helsedirektoratets jobb er å se på hvordan den nye kunnskapen kan overføres til reelle kostholdsråd for befolkningen.

– Vi vil åpne for høringer når det gjelder formuleringer, sier hun.

Tillit til kostrådene er viktig

Å opprettholde befolkningens tillit til kostholdsrådene, er en prioritert oppgave når de skal revideres.

– Vi måler jevnlig både tillit og kjennskap til kostholdsrådene, og vet at vi har høy tillit til dagens kostholdsråd i Norge. Det er jeg opptatt av at skal vedvare, og da må denne prosessen være ryddig.

– Helsedirektoratet skal ikke blande oss inn i hvordan faktagrunnlaget er innhentet, vi skal benytte det ferdige grunnlaget når vi utvikler våre råd. Vi skal ikke ha ment noe eller påvirket noe underveis. Da vil tilliten til de endelige rådene fra oss bli svekket, mener Granlund.

På spørsmål om hvordan hun tror en oppfordring til å spise mer frukt og grønt vil bli mottatt, er svaret:

– Selv om det er få som klarer å spise fem om dagen, som er en del av dagens kostholdsråd, kan vi ikke la være å gi kunnskapsbaserte råd om sammenhengene mellom mat og helse. Jeg tror heller vi må jobbe på mange måter og bruke flere virkemidler for å oppnå målene for bedre helse, for eksempel når vi gir råd til primærhelsetjenesten eller til politikkutforming.

– Vårt mandat er å jobbe for at folk skal få bedre helse, avslutter Granlund.