Vegetar i vinden
Fotograf:
Nordmenn er opptatt av egen helse, hva de spiser, hvordan maten blir produsert og hvor maten kommer fra. I september ble de nyeste trendene for norske mat- og drikkevaner presentert i Norske Spisefakta 2018. Både denne studien og flere internasjonale trender peker mot lavere kjøttforbruk og økt interesse for vegetariske alternativer.
Norske Spisefakta er en stor studie som gjennomføres hvert andre år av Ipsos AS. Samme uke som Norske Spisefakta ble lagt fram, ble også konferansen Fremtidsmat avholdt i Oslo. Der var hovedspørsmålet om fremtidens mat er plantebasert. Det er ingen tvil om at kjøtt og kjøttprodukters plass i kostholdet er et hett tema for tida.
Flere vil begrense kjøttinntaket
Vi får stadig høre at folk ønsker å redu- sere inntaket av kjøtt, og vi finner stadig nye vegetarprodukter og alternativer til kjøtt i butikken og på restauranter. Helt siden 2011 har Spisefaktaundersøkelsen registrert en jevn økning i personer som svarer at de ønsker å redusere inntaket av kjøtt. De siste årene har andelen økt. I Oslo svarer hele 36 prosent dette, mens det på landsbasis er 24 prosent som er opptatt av ikke å spise for mye kjøtt. Ifølge Ipsos er dette en trend som trolig er drevet mer av ønsket om å ta hensyn til klima enn bekymring for egen helse.
Men selv om forbrukere sier at de ønsker å begrense inntaket av kjøtt, er ikke dette noe som per i dag har kommet fram i forbrukstallene til Animalia. Med sommerens varme viste også Norgesgruppen på arrangementet til Spisefakta at holdninger og atferd ikke alltid går hånd i hånd. De opplevde nemlig en økning i salget av grillmat i sommermånedene, og fortsatt er kjøtt grillfavoritten.
Høy tillit til norsk mat
Spisefakta viser at nordmenn syns det er viktig at landbruksprodukter er norske, og dette har vært en økende trend siden 2009.
Tilliten til at utenlandsk mat er minst like trygg som norsk mat er synkende. I 2011 var 67 prosent enig eller helt enig i påstanden, mens det i 2017 var sunket til 57 prosent. Dette viser at den norske bonden har en viktig jobb for å produsere sunn, næringsrik og god mat for å bidra til et variert og sunt norsk kosthold.
Hamburgere uten kjøtt
De siste årene har vi sett en sterk utvikling av veganske og vegetariske alternativer, både i Norge og resten av verden. Da veganpizzaen Oumph ble lansert i februar 2018 i norske butikker, ble den utsolgt både fra butikkene og sentrallager på ei uke. Plantebaserte burgere blir stadig nærmere kopier av ekte burgere. Det amerikanske firmaet Impossible burger tilsetter hemjern i de plantebaserte burgerne for å etterligne både duft, utseende, næringsverdi og smak. Beyond Meat- burgeren bruker rødbetsaft for å etterligne kjøttsaften som er i en vanlig burger. Og i 2015 kåret herrebladet GQ en vegetarburger fra restauranten Superiority Burger til New Yorks beste burger, uavhengig av proteintype.
Økende interesse for vegetarianske alternativer
Spisefakta viser at interessen for vegetarmat øker i Norge, og nå er også mennene med. I 2015 svarte 7 prosent av menn at dette var meget eller ganske interessant, mens dette har økt til 12 prosent i de nyeste tallene. Hele 24 prosent av kvinner svarer det samme. Selv om interessen for å spise mer vegetarmat i årene fremover øker, betyr ikke dette at andelen som anser seg selv som vegetarianere nødvendigvis øker. I dag svarer 3 prosent av nordmenn at de anser seg selv som vegetarianere. Én av fem personer/husstander oppgir at de har en kjøttfri dag i uken, ifølge statisk fra Frukt.no. Andelen kvinner som har denne praksisen er noe høyere. Både aldersgruppen 18-25 år og de over 55 år gjør dette noe oftere enn de som er mellom 25 og 55 år.
Svenskene ligger ofte litt foran Norge når det gjelder trender. Der er interessen for vegetarmat langt større enn i Norge, men den har stabilisert seg noe de siste to årene. I Norge har vi enn så lenge ikke sett en effekt på forbrukstallene for kjøtt, mens tall fra Sverige viser en ned- gang i forbruk av kjøtt på nesten to kilo per innbygger fra 2015 til 2016.
Kina legger seg lavt
Det er ikke bare i de nordiske landene at kjøtt er på agendaen. Kineserne hadde i 2013 et gjennomsnittlig engrosforbruk på 63 kilo kjøtt per innbygger per år – og inntaket er forventet å øke i årene fremover. Dette ønsker kinesiske myn- digheter å endre. I deres nye kostråd lig- ger anbefalt daglig inntak på 40-75 gram kjøtt per dag. Til sammenligning lå engrosforbruket i Norge i 2013 på rundt 72 kilo per innbygger, og i 2016 var beregnet reelt inntak pr. nordmann 148 gram kjøtt per dag.
Bør alle bli vegetarianere?
I dagens kostholdsdebatt kan vi få inn- trykk av at alle bør bli vegetarianere eller veganere, både for helsa og miljøets skyld. Men norske myndigheter har ikke lagt seg på den linja. Lederen for nasjonalt råd for ernæring, Liv Elin Torheim, påpekte i sitt foredrag på konferansen Fremtidsmat at myndighetene fortsatt anbefaler nordmenn å følge de norske kostrådene fra Helsedirektoratet. Spiser man i tråd med kostrådene, lar kostholdet være variert og bestå av mye frukt og grønnsaker, men også både kjøtt, fisk, egg, grove kornprodukter og meieriprodukter, legger man et godt grunnlag for en god helse.
Kilder:
Ipsos AS. Spisefakta 2018. Frukt.no. Totaloversikten 2016. Aktuell statistikk og innsikt om frukt, bær, grønnsaker og poteter i Norge Kinesiske kostråd: http://dg.cnsoc.org/ Svenskt Kött. Förbrukning av kött per person