Utviklingen i norsk kosthold- fra melkedominans til økt kjøttforbruk

Ressursgrunnlag og matproduksjon henger tett sammen. I Norge, der ressursgrunnlaget for planteproduksjon har vært lite, har andelen animalske matvarer i kostholdet vært høy.

Ressursgrunnlag for å produsere melk

Melk og meieriprodukter har historisk hatt en sterk stilling i Norge. Dette er tett knyttet til ressursgrunnlaget. Melkeproduksjon var en effektiv måte å konvertere gras og beite til høyverdige animalske proteiner. I tillegg ga det en kontinuerlig tilførsel av mat gjennom fersk melk og produksjon av ost og smør, som sikret mat også om vinteren.

I 1900 var derfor melk av stor betydning i det norske kostholdet. I gjennomsnitt spiste eller drakk hver og en av oss melk og meieriprodukter tilsvarende omtrent 410 liter melk i året, eller 1,1 liter per person per dag. Forbruket av kjøtt var 22 kg i året, hvorav storfe og svin hver utgjorde 9 kg per person. Egg var en liten del av kostholdet på den tiden ifølge årbøkene fra Statistisk sentralbyrå.

Betydelige endringer før og etter 2. verdenskrig

Frem mot 2. verdenskrig økte forbruket av melk, storfe, svin og egg. Rett før utbruddet av 2. verdenskrig var forbruket av melk på 1,4 liter melk per dag, 28 kg kjøtt og litt over 6 kg egg i året. Vi spiste mest storfe på den tiden. Under okkupasjonstiden i Norge ble kostholdet endret dramatisk, men etter krigens slutt økte igjen forbruket av de animalske matvarene.

Etter 2. verdenskrig økte forbruket av svin og fra slutten av 50-tallet har det vært høyere enn storfe. En viktig årsak til dette var at det var lavere produksjonskostnader knyttet til svineproduksjon sammenliknet med storfe. For forbrukeren ble svinekjøtt et godt og rimelig alternativ.

Rundt 1960 lå forbruket av melk på 1,2 liter per person om dagen. Egg var blitt en større del av kostholdet vårt, og for første gang finnes det tall på forbruk av fjørfe, på beskjeden 0,6 kg per person per år.

Nedgang i melk og økning i kjøtt

Utover på 1970- og 80-tallet endret forbruksmønsteret i norsk kosthold seg betydelig. Vi drakk stadig mindre melk, men spiste mer ost og andre meieriprodukter. I 1989 var gjennomsnittlig forbruk av melk på under 1,1 liter per dag. Totalt lå kjøttforbruket på omtrent 44 kg i året, hvor småfe og fjørfe utgjorde henholdsvis i underkant av 5 og 4 kg. Svin var det kjøttslaget vi fortsatt spiste mest av.

I 2023 hadde forbruket av melk økt litt sammenliknet med de siste årene, til 0,8 liter om dagen. Forbruket av kjøtt var 60 kg per person i året, hvorav mesteparten var kjøtt fra svin, etterfulgt av fjørfe og storfe. I gjennomsnitt hadde hver og en av oss et forbruk på 11,5 kg egg i 2023.

I løpet av disse 123 årene har forbruket av kjøtt nesten tredoblet seg. Mens det kun har vært små endringer i småfe og forbruket nå ligger på samme nivå som i 1900, har forbruket av storfe økt med ca. 5 kg per person i løpet av denne perioden. Svin har økt mest, med ca. 11 kg per person siden 1900. Forbruket av fjørfe har mer enn firedoblet seg siden 1990 og er en viktig del av norsk kosthold i dag.

Tabell: Daglig forbruk av melk, kjøtt og egg

*Melk i liter/person/dag. Kjøtt og egg i gram/person/dag