Undersøker fettsammensetninger for helsas del
I Norge er inntaket av mettet fett fortsatt høyere enn det myndighetene anbefaler. Anbefalingen er at vi på sikt reduserer inntaket av mettet fett fra dagens 14 energiprosent til maksimum 10 energiprosent. Som et ledd i dette arbeidet vil prosjektet LipidInflammaGenes undersøke hvordan fett fra ulike animalske kilder påvirker helsa vår, og i hvilken grad.
Animalske matvarer som kjøtt- og meieriprodukter utgjør en stor del av vårt kosthold. 42 og 20 prosent av det mettede fettet i kosten vår kommer fra hhv. meieriprodukter og kjøttprodukter. I prosjektet LIpidInflammaGenes studeres kjøtt fra storfe og svin i tillegg til meieriprodukter. For det er store forskjeller på sammensetningen av fettstoffer man finner i de ulike råvarene, og sammensetningen er blant annet avgjørende for opptaket av fettstoffene i tarmen. Spørsmålet er hvilken betydning dette har for helsa vår.
Kronisk, lavgrad inflammasjon øker med økt alder og kan være forstadiet til kroniske sykdommer som hjerte- og karsykdom, diabetes type 2 og fedme. Vi vet at fedme og utvikling av hjerte- og karsykdom er sterkt knyttet sammen. Det har også vært gjort mye forskning på sammenhengen mellom hjerte- og karsykdom og et ugunstig kosthold med høyt inntak av blant annet mettet fett, men her er ikke forskningen entydig.
Mulige sammenhenger
Det som i dagligtalen betegnes som «fett» er egentlig såkalte triglyserider (TAG). Det er fettstoffer som er bygd opp av ett glyserolmolekyl og tre fettsyrer hektet på glyserolet. De tre fettsyrene er som regel forskjellige, de kan forekomme i ulike mengder og de kan være mettede, enumettede eller flerumettede. Fettsyrene i svin skiller seg fra det man finner i storfe og meieriprodukter ved at andelen palmitinsyre er høyere i midtposisjonen (SN2) i triglyceridet. Nettopp dette er av stor interesse i prosjektet. Grisen har 60-70 prosent av palmitinsyren i denne posisjonen, mens storfefett kun har ca. 20 prosent. Palmitinsyre in SN2-posisjon regnes som viktig for vekst hos spedbarn, men for voksne er det usikkert i hvilken grad dette påvirker helsa. Prosjektet vil også undersøke om næringsstoffer som kalsium, magnesium og proteiner, samt produksjonsmetoder som eksempelvis fermentering, kan påvirke effekten av mettet fett.
Betydning av gener
Fettsyresammensetning hos gris er både arvelig og bestemt av fôr. Resultatene i dette prosjektet kan derfor få stor betydning for utvikling av en type gris som kan bidra til sunnere produkter, endring i avlsmål for svinefett og forbrukernes produktvalg.
Så vidt vi vet, har det ikke vært gjort slike analyser på fett fra norske produksjonsdyr før. Prosjektet har jobbet mye med å finne de riktige analysemetodene for å undersøke hvordan fettsyrene er plassert for å få resultater man kan stole på. Prosjektet er et samarbeid mellom NMBU (prosjektleder), UiO, NTNU, TNO (The Netherlands organization for applied scientific research), Norsvin, Nortura, Tine SA, Melk.no, Grilstad AS, KLF og Animalia AS