Samarbeider om oppdatering av Matvaretabellen

Av: Ellen Kielland, seniorrådgiver i Mattilsynet, hovedkontoret, seksjon kjemisk mattrygghet. Karianne Spetaas Henriksen, fagsjef ernæring, Animalia.

Matvaretabellen (MVT) gir en samlet oversikt over energi og næringsstoffer for de vanligste matvarene i norsk kosthold. Næringsinnholdet i matvarene brukes blant annet som datagrunnlag i kostholdsundersøkelser og til helsemyndighetenes vurdering av norsk kosthold, men også av fagpersoner som vurderer individers eller gruppers næringsinntak. Det er derfor viktig at næringsinnholdet og matvarene i MVT kontinuerlig oppdateres for å speile det forbrukerne har tilgang til.

I Norge er gjennomsnittlig forbruk av rødt kjøtt omtrent 765 g rå vare per person i uken. Av dette er en tredjedel storfekjøtt. Denne andelen har vært mer eller mindre stabil de siste 30 årene.  De norske kostrådene anbefaler inntil 500 gram tilberedt rødt og bearbeidet rødt kjøtt i uken. Dette tilsvarer 700-750 g rå vekt.

Et tett samarbeid mellom Mattilsynet, Universitetet i Oslo (UiO), Kjøtt – og fjørfebransjens Landsforbund (KLF), Nortura, MatPrat og Animalia har resultert i at næringsinnholdet av storfe i Matvaretabellen nå blir oppdatert.

Planlegging er avgjørende

Gjennomføring av dette prosjektet har vært planlagt i lengre tid. Bakgrunnen var en henvendelse fra Helsedirektoratet og UiO som ønsket oppdatert næringsstoffinnhold i storfe i deres kostberegningssystem som overlapper med MVT for like matvarer.

Å gjennomføre analyser for husdyr krever nøye planlegging. Det er helt avgjørende at de storfeslaktene og stykningsdelene som velges, representerer det forbrukerne kjøper og har tilgang til i dag, slik at kostholdet gjenspeiles best mulig.

Faktorer som kan påvirke næringsinnholdet

Foreløpige analyseresultater viser noen endringer i næringsstoffsammensetningen i de ulike stykningsdelene fra storfe, sammenliknet med næringsinnholdet i MVT. Det kan være flere årsaker til dette. Sammensetningen av dyremateriale har endret seg fordi andelen kjøttfe er langt høyere. Siden 1990-tallet har både daglig tilvekst og gjennomsnittlig slaktevekt økt. For ung okse og ku er økningen i slaktevekt på litt over 15 prosent siden 1995. Fôret har endret seg på flere måter de siste 30 årene. Grovfôrkvaliteten er bedre, samtidig som at kraftfôrets andel av fôrrasjonen har økt. Tilgang til kornråvarer til fôr varierer fra år til år, noe som fører til at det er noe endring i kraftfôrresepter hvert år.

Siden 1990-tallet har industrien endret noe på skjæremønsteret for storfeslakt. I MVT i dag finnes det stykningsdeler som enten ikke er direkte tilgjengelig for forbruker, eller som kun brukes i storhusholdningen. Ett eksempel på dette er bibringe. Dagens skjæremønster for storfeslakt ble lagt til grunn for valg av stykningsdeler. Av disse var bankekjøtt den største stykningsdelen, etterfulgt av høyrygg og flatbiff.  

Tabell 1: stykningsdelene som ble analysert i prosjektet følger dagens skjæremønster for storfe

Erfaringer fra prosjektet og veien videre

Prosjektet er nå inne i sluttfasen. I disse dager ventes de siste analyseresultatene. Prosjektgruppa vil bearbeide resultatene og gjøre dataene tilgjengelig i MVT, versjon 2022. Det er behov for å oppdatere næringsstoffinnholdet for både småfe og svin, noe som vil bli gjennomført i løpet av 2022. Erfaringer fra gjennomføringen og samarbeidet i dette prosjektet vil da være nyttig å ha med i dette arbeidet.