Nye næringsstoffanbefalinger-fortsatt mye vi ikke vet om vitamin K
Fotograf:
De nordiske næringsstoffanbefalingene (NNR2022) er under revidering. Prosessen startet i 2019 og skal være ferdig i 2023. Dette er et stort stykke arbeid som skal gi norske helsemyndigheter et viktig grunnlag for nye norske kostråd.
I forbindelse med revideringen av næringsstoffanbefalingene kommer over 50 ulike kapitler til å legges ut på offentlig høring, slik at de som ønsker det, kan komme med innspill. Foreløpig er 13 kapitler lagt ut på høring, i tillegg til én bakgrunnsartikkel på bærekraft.
Fakta om NNR
NNR danner grunnlaget for alle nordiske lands ernæringspolitikk og nasjonale kostråd. Arbeidet med den sjette utgaven, NNR2022, ledes av professor Rune Blomhoff ved Universitetet i Oslo. Arbeidet organiseres av Helsedirektoratet i Norge, men involverer alle de fem nordiske landene. De baltiske landene (Estland, Latvia og Litauen) samt Færøyene, Grønland og Åland deltar som observatører. Nordisk Ministerråd er oppdragsgiver. Det internasjonale samarbeidet har resultert i fem foregående utgaver av NNR.
I NNR2022 vil også bærekraft integreres.
Forrige revisjon av næringsstoffanbefalingene var i 2012, og siden den gangen har det kommet mye ny forskning. NNR2022 har hentet inn en rekke fageksperter, som på bakgrunn av den mest oppdaterte forskningen skal gjøre nye vurderinger for de ulike næringsstoffene og matvaregruppene. Ekspertene må i tillegg vurdere hvorvidt den nye forskningen har høy nok kvalitet til å inngå i kunnskapsgrunnlaget. Det vil også komme kapitler på ulike matvaregrupper, deriblant kjøtt og egg.
Vitamin K
Den 16. august var det frist for å sende inn høringsinnspill på et kapittel knyttet til vitamin K. Kapittelet er basert på en gjennomgang av ny kunnskap for å vurdere om anbefalingene for vitamin K bør revideres.
Vitamin K har mange viktige funksjoner i kroppen som koagulering av blod og er viktig for beinhelsa. Kapittelet peker på at det fortsatt er vanskelig å si hvilket nivå av vitaminet som gir optimal funksjon, men det er allikevel sjeldent at man oppdager mangel på vitamin K eller at noen har fått i seg alt for mye (toksisitet).
Mye vi ikke vet
Det trekkes frem at det fortsatt er mye vi ikke vet om vitamin K. Få kostholdsundersøkelser i Norden har undersøkt inntaket av vitamin K i befolkningens kosthold. I tillegg er det lite informasjon om innholdet av vitamin K i norske matvarer, og det er derfor heller ikke å finne i Matvaretabellen.
Vitamin K finnes i ulike former i kostholdet vårt. Den formen som finnes i kjøtt og meieriprodukter er det minst kunnskap om ifølge kapittelet. Det er også lite kunnskap om hvor effektivt opptaket av vitaminet er i kroppen vår. Ifølge kapittelet er hovedkilden til vitamin K den typen som finnes i vegetabiler, til tross for at det flere ganger vises til at det er en rekke kunnskapshull på feltet. Forfatterne konkluderer med at bærekraftige matvarevalg som fremhever vegetabiler, kan ha positive effekter på vitamin K-inntaket.
Animalia og MatPrat har sendt inn høringsinnspill etter å ha gjennomgått kapittelet. Vi mener at siden kunnskapsgrunnlaget for vitamin K er så begrenset, er det ikke tilstrekkelig bevis i litteraturen for at vegetabiler er den beste kilden. Dessuten er det også for tidlig å konkludere med at vegetabiler er mer bærekraftige enn animalske matvarer som kilder til vitamin K. Dette fordi kunnskapsgrunnlaget for bærekraftig kosthold ikke er ferdigstilt ennå, men under arbeid og på høring i NNR.