Kostråd på gyngende grunn

Egg og kjøtt er en vesentlig bidragsyter til blant annet høykvalitetsprotein, B-vitaminer, D-vitamin og mineraler som jern, jod og sink – næringsstoffer kroppen trenger for normal forbrenning, vekst og utvikling, kognitiv funksjon og immunforsvaret. Flere i befolkningen har et for lavt inntak av jern, jod eller vitamin D. Eksempelvis har 1 av 3 unge jenter og gravide jernmangel.

En fersk rapport fra FNs mat- og landbruksorganisasjon, FAO, fremhever at egg og kjøtt har en vesentlig rolle i å sikre et næringsrikt og helsefremmende kosthold. Videre konkluderer den med at verken egg eller hvitt kjøtt er koblet til sykdom, samt at moderate mengder rødt kjøtt er helsemessig trygt og kan inngå i et sunt kosthold.

Rødt kjøtt: ikke grunnlag for kutt i dagens råd

I kontrast til den ferske FN-rapporten og dagens kostråd på 500 gram rødt kjøtt i uken er NNR sitt foreslåtte kostråd: å spise lite rødt kjøtt, og ikke overstige 350 gram i uken (tilberedt vare).

Er det vitenskapelig grunnlag for å redusere dagens mengdeanbefaling?

NNR baserer seg hovedsakelig på fire kunnskapsoppsummeringer når det gjelder negative helseeffekter av rødt kjøtt og uttaler at det er forbundet med økt risiko for flere sykdommer. De peker på at dokumentasjonen er solid, og komitéleder i NNR uttalte i Aftenposten: «Samlet sett er det altså i dag ingen stor usikkerhet knyttet til våre konklusjoner relatert til helserisiko av rødt kjøtt».

Ser man nærmere på NNR sitt kunnskapsgrunnlag, finner man at mange av studiene som inngår i oppsummeringene ikke har funnet sammenheng med økt sykdomsrisiko ved langt høyere inntak enn NNRs råd. Én av de fire oppsummeringene konkluderer med det helt motsatte av NNR; kunnskapsgrunnlaget er svakt. To av fire oppsummeringer skiller heller ikke mellom rent og bearbeidet rødt kjøtt. Dette gjør at funnene fra disse faktisk ikke kan brukes til å undersøke helseeffekt av rent rødt kjøtt.

Sykdomsbyrdeanalyser fra prosjektet Global Burden of Disease (GBD) er del av grunnlaget til NNR om rødt kjøtt. I fjor publisert GBD-gruppen en studie om rent rødt kjøtt og sykdomsrisiko, hvor de konkluderte: svake eller manglende bevis for en sammenheng. Det er uvisst hvorfor NNR ikke har inkludert funnene fra denne studien i sitt arbeid.

Hvitt kjøtt: ikke koblet til sykdom

For hvitt kjøtt utførte NNR selv en systematisk kunnskapsoppsummering. Denne er enda ikke publisert, men NNR konkluderer med at hvitt kjøtt har relativt nøytral effekt på helse. Hvitt kjøtt blir riktignok omtalt som en kilde til næringsstoffer, men blir ikke nevnt som noe som kan eller bør være del av et sunt kosthold. Det gis ingen mengdeanbefaling, men uttales at inntaket ikke bør øke, snarere reduseres, av hensyn til miljø.

Bearbeidet kjøtt: strengere ordlyd

Bearbeidede kjøttprodukter omfatter mange ulike produkter: innhold av fett, salt, tilsetningsstoffer, samt bearbeidingsmetoder varierer. NNRs anbefaling er å spise så lite som mulig. Det betyr strengere ordlyd enn nåværende kostråd, som lyder å begrense inntaket. Hvordan NNR har kommet fram til et så strengt og unyansert råd er uklart.

Egg: nytt med maksanbefaling, men ikke knyttet til sykdom

Egg omtales som næringstett, og NNR finner ingen negativ helseeffekt av inntil ett egg om dagen. I NNRs kunnskapsgrunnlag for egg var konklusjonen at forskningen om egg og sykdomsrisiko er svak og begrenset. Ifølge NNRs metode betyr dette at det ikke kan gis konkret mengdeanbefaling. Likevel velger NNR å komme med anbefaling om å begrense inntaket til 0–1 egg/dag.

Nye råd må være solid fundert

Nye nasjonale kostråd vil baseres på NNR sitt arbeid. Dermed er det svært viktig at arbeidet har høy vitenskapelig kvalitet. MatPrat har i sine innspill fremhevet at det ernærings- og helsefaglige kunnskapsgrunnlaget er veldig usikkert og har flere vitenskapelige svakheter og feil. Slik MatPrat ser det, er det ikke faglig støtte for NNRs råd om rødt kjøtt og egg slik de står nå. Den 20. juni vil NNR lansere endelige råd, men NNR sin fullstendige rapport vil etter sigende ikke publiseres før til høsten.