Kjøttforbruk og helse - vi må bruke riktige tall

Artikkelen er første gang publisert i "Kjøttets tilstand 2020"

Hvor mye og hva slags type kjøtt vi kan spise, har blitt et tema som stadig er oppe til debatt. I Norge har vi nasjonale kostråd som forteller oss hva vi bør spise for å redusere risikoen for å utvikle livsstilssykdommer. Helsemyndighetenes anbefaling for kjøtt er først og fremst å velge magert kjøtt og magre kjøttprodukter. For rødt og bearbeidet rødt kjøtt er rådet at vi kan spise inntil 500 g tilberedt kjøtt i uken som en del av et sunt og variert kosthold. Dette tilsvarer 700-750 g rå vare. I 2019 spiste vi i gjennomsnitt 750 g i uken (se ytterligere forklaring på dette i videoen nedenfor, trykk midt på bilde for å starte avspilling).

Miljø og klima er sentrale temaer i diskusjonen om kjøttforbruk, men i denne artikkelen står kjøttforbruk og helse i fokus. Engrosforbruk er basert på produksjon av hele slakt, og vil ofte være riktig å bruke når husdyrproduksjon skal vurderes ut ifra et bærekraftsperspektiv. Kjøttinntak og helse kan derimot ikke vurderes ut fra engrosforbruket, men må baseres på de delene av dyret vi kan spise. Dette kaller vi beregnet reelt forbruk.

Kostrådene – helsemyndighetenes anbefalinger

Helsemyndighetene har utarbeidet nasjonale faglige retningslinjer for områder med «liten faglig uenighet, men der det er behov for å gi nasjonale råd». Kostrådene er et eksempel på dette. Meningen med kostrådene er at de skal bidra til god folkehelse, blant annet gjennom å redusere risikoen for hjerte– og karsykdom, diabetes type 2 og visse kreftformer.

Kjøtt og helse

Kostrådene er basert på systematiske kunnskapsoppsummeringer, hvor det tydelig kommer frem hvilken metode som er brukt og det vitenskapelige grunnlaget. Resultatet er konkrete kostråd som i stor grad er i samsvar med kostråd fra andre land. Dette er med andre ord anbefalingene som bør legges til grunn når vi skal vurdere hva som er sunt eller ei. Kjøtt er en viktig kilde til essensielle næringsstoffer som proteiner, B12, jern og vitamin A. Ifølge Helsedirektoratet kan derfor magre kjøttprodukter med fordel inngå i kostholdet, men med en anbefalt grense for rødt og bearbeidet rødt kjøtt som tilsvarer 2-3 middager og litt kjøttpålegg i løpet av en uke.

Kostholdet vårt består ikke av noen få matvarer og ingredienser, men av mange ulike matvarer og utallige ingredienser og stoffer som til sammen påvirker helsa vår gjennom et langt liv. Det å spise i henhold til kostrådene, være fysisk aktiv, ha en sunn kroppsvekt, begrense alkohol og unngå røyking er alle viktige elementer for en god helse. Derfor understreker kostrådene at det er viktig å spise variert, og at kjøtt og kjøttprodukter trygt kan inngå i et slikt kosthold. Verdens kreftforskningsfond, WCRF, sier i sin siste rapport, at det er liten sannsynlighet for at én matvare eller én ingrediens i seg selv påvirker risiko for kreft. Det er helheten som er avgjørende.

Kostråd og forbrukstall

Forbrukstall for kjøtt rapporteres i ulike datasett, basert på hvor i verdikjeden man innhenter data fra. Det er avgjørende å forstå at disse dataene ikke kan blandes når kjøttinntaket skal vurderes opp mot kostrådene. Når vi skal se på hvor mye kjøtt vi spiser, er kostholdsundersøkelser og beregnet reelt forbruk de forbrukstallene som bør benyttes.

Ulike forbrukstall gir oss forskjellige opplysninger

Engrosforbruket av matvarer i Norge har vært beregnet for Helsedirektoratet siden 1950-tallet, og har først og fremst hatt fokus på utvikling i produksjon og selvforsyningsgrad, og ikke hatt som mål å rapportere på hva folk spiser. Det har imidlertid blitt viktigere å kunne si noe om befolkningens matinntak, fordi kunnskapen om sammenhengen mellom kosthold og helse har styrket seg betydelig siden 1950-tallet.

Engrosforbruk er ikke spist vare

Norsk Institutt for Bioøkonomi (NIBIO) beregner årlig engrosforbruket av kjøtt i Norge for Helsedirektoratet og Animalia. Engrosforbruket sier oss hvor mange kilo hele slakt vi produserer og har tilgjengelig i Norge. Dette inkluderer ikke bare det vi spiser, men også ikke spiselige deler av dyret som bein, avskjær og fett. Det omfatter alle dyreslag vi tradisjonelt produserer til humankonsum.

Engrosforbruket sier derfor ikke noe direkte om hva folk spiser. Dessverre tar debatten om nordmenns kjøttinntak som regel utgangspunkt i engrosforbruket. Ofte blir alt kjøtt på engrosnivå sammenliknet med helsemyndighetenes kostråd om rødt og bearbeidet rødt kjøtt. Dette blir direkte feil. Myndighetenes kostråd på 500 g i uken er tilberedt vare og gjelder kun rødt kjøtt og produkter av rødt kjøtt, mens engrosforbruket normalt oppgis samlet for alle typer kjøtt. Resultatet av en slik tolkning blir at hver og en av oss tilsynelatende spiser omtrent tre ganger så mye som anbefalingen.

Kostholdsundersøkelser kartlegger matinntaket

For å beregne hva folk faktisk spiser, er kostholdsundersøkelser det mest presise verktøyet vi har. Disse undersøkelsene gjennomføres med jevne mellomrom, men det er nå omtrent 10 år siden den forrige undersøkelsen, Norkost 3, ble gjennomført blant voksne i Norge. Undersøkelsen fant at gjennomsnittlig ukentlig inntak av rødt og bearbeidet kjøtt var omtrent 70 g over maksanbefalingen fra myndighetene. Man fant også at inntaket var vesentlig høyere blant menn enn kvinner, og at de fleste menn spiste mer enn det som var anbefalt. Vi vet at forbruket av rødt kjøtt har gått noe ned siden den gang.

Beregnet reelt forbruk gjenspeiler hva folk spiser

Det beregnede reelle forbruket tar utgangspunkt i engrosforbruket. Ved å beregne spiselig andel på de ulike husdyrene og svinn i alle ledd, estimeres mengden rent, rått kjøtt tilgjengelig per person årlig. Med andre ord kan vi sammenlikne det reelle forbruket av rødt kjøtt med helsemyndighetenes kostråd (700-750 g i rå vare). I mangel av nyere kostholdsundersøkelser, kan vi danne oss et godt bilde av kjøttinntaket i Norge også de siste 10 årene. Når det kommer til hva folk spiser, er derfor det beregnede reelle forbruket det mest presise målet vi har i dag.

Utvikling i norsk kjøttforbruk

At kjøttforbruket har økt gjennom mange år, er det ingen tvil om. Siden 50-tallet har totalforbruket av kjøtt omtrent doblet seg. For første gang er nå forbruket av fjørfe høyere enn storfe. Det meste av denne økningen skjedde frem til år 2000. Hva slags kjøtt og kjøttprodukter vi spiser har også endret seg med tiden. Mens inntaket av fjørfe har økt betydelig, er inntaket av sau og lam noe redusert (figur 1). Inntaket av rødt kjøtt økte frem til begynnelsen av 2000-tallet, men har gått gradvis ned siden 2007. Vi spiser bare 0,5 kg mer storfe i dag enn for 30 år siden. For kjøttbiprodukter er inntaket redusert, noe som blant annet har med våre preferanser og økonomiske vekst å gjøre. Grensehandelen derimot har økt betydelig og utgjør nå 5-6% av totalforbruket av kjøtt.

Rødt kjøtt er en del av helheten

Selv om inntaket av kjøtt er det laveste siden 2006, er det ikke store endringer i forbrukstallene. Inntaket av rødt kjøtt, som mange hevder har økt dramatisk, har bare økt med 4 kg per person siden 1990, og er det laveste på 19 år. Den største økningen av rødt kjøtt har vært svin, mens det kun har vært en liten økning i storfe. Det gjennomsnittlige inntaket av rødt kjøtt ligger på ca. 750 g rå vare i uken per person. Vi spiser altså i gjennomsnitt ikke mer enn det helsemyndighetene anbefaler.

Som Norkost fant, er det store individuelle forskjellene i kjøttinntaket, både mellom kjønn, alder, sosioøkonomisk status og hvor man bor. Mange har mye å hente på å endre kostholdet sitt, og spiste en større andel av befolkningen i tråd med kostrådene, ville dette hatt en folkehelsegevinst. Ikke bare ved at de som spiser mest kjøtt, reduserer inntaket, men ved at flere spiste mer frukt, bær og grønnsaker, fullkorn, fisk og belgvekster. For de som spiser mest kjøtt og har et høyt inntak av bearbeidet kjøtt, kan det være en helsegevinst ved at andelen bearbeidet kjøtt er nøkkelhullsmerket at andelen bearbeidet kjøtt er nøkkelhullsmerket, at de oftere velger rene kjøttprodukter, og/eller at de bytter ut noe av kjøttet med fisk eller belgvekster som proteinkilde. Samtidig må inntaket frukt, grønnsaker og fullkorn øke.

Hvordan beregne kjøttforbruket i fremtiden

I løpet av få år vil kostrådene oppdateres basert på ny kunnskap som har tilkommet. Nordiske næringsstoffanbefalinger (NNR) er et viktig grunnlag for kostrådene. Prosessen med nye NNR er i gang. I tillegg til å inkludere en oppdatering av anbefalt inntak av næringsstoffer, vil NNR i større grad enn før vektlegge matvarer og kostholdsmønstre som er helsefremmende, samt inkludere miljø og bærekraft. Hva det vil bety for kostrådet om kjøtt, rødt kjøtt og bearbeidet kjøtt er ennå usikkert.

For å kunne ha en faktabasert debatt om kjøttforbruket i fremtiden, er det helt avgjørende at man bruker samme datasett for å vurdere forbruk. Dette er alle tjent med. I Norge vil vi i løpet av få år få oppdaterte kostråd og en ny kostholdsundersøkelse blant voksne, Norkost 4. Kostrådene er et viktig utgangspunkt og grunnlag i debatten. Selv om etterlevelsen av de norske kostrådene er lav, er tilliten høy, og alt tilsier at de nye kostrådene også vil ha tillit i befolkningen. En kostholdsundersøkelse utført med gode metoder og hyppigere enn i dag, hvor kjøtt og kjøttprodukter er riktig definert, vil bidra til forståelsen av kjøttforbruk og individuelle forskjeller i forbruk. Det årlige beregnede inntaket av kjøtt vil sammen med Norkost 4 gi oss god og viktig informasjon. Med dette som utgangspunkt kan alle aktører med god grunn formidle kjøttinntaket i befolkningen med samme utgangspunkt. Dette er også forbrukeren tjent med.

Kilder:

Nasjonalt råd for ernæring. Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer – Metodologi og vitenskapelig kunnskapsgrunnlag. Oslo: Helsedirektoratet; 2011, IS 1881.

Universitetet i Oslo, Mattilsynet, Helsedirektoratet. Norkost 3. En landsomfattende kostholdsundersøkelse blant menn og kvinner i Norge alderen 18-70 år, 2010-11. Oslo; 2012. IS-2000. 

World Cancer Research Fund/American Institue for Cancer Research. Diet, Nutrition, Physical Activity and Cancer: a Global Perspective. A symmary of the Third Exert Report. Continous Update Project Expert Report, 2018.

Kjøttets Tilstand 2020. Status i norsk kjøtt- og eggproduksjon. Animalia.

Helsedirektoratet. Utvikling i norsk kosthold 2019. Oslo: Helsedirektoratet; 2019. IS-2866. 

Helsedirektoratet. Kostrådene. Nasjonale anbefalinger, råd og pakkeforløp. Kostråd og næringsstoffer. https://www.helsedirektoratet.no/tema/kosthold-og-ernaering/kostradene (lest 17. august, 2020)

Helsenorge.no. Kosthold og ernæring. Kostråd om kjøtt og kjøttprodukter. https://helsenorge.no/kosthold-og-ernaring/kostrad (lest 17. august, 2020)

Folkehelseinstituttet. Nasjonale kostholdsundersøkelser. Om de nasjonale kostholdsundersøkelsene. https://www.fhi.no/studier/nasjonale-kostholdsundersokelser/om-de-nasjonale-kostholdsundersokelsene/ (lest 21. september, 2020)