Kan vi bare bytte kjøttet med belgvekster?

Kjøtt er en svært næringstett matvare. Det betyr at en liten mengde kjøtt tilfører mye protein og andre næringsstoffer. I dagens kosthold står kjøtt for nesten en tredel av proteininntaket vårt. Dette er proteiner vi her i Norge i stor grad er selvforsynte med, og de kommer fra husdyr som utnytter naturgitte ressurser vi ikke kan nyttiggjøre oss direkte. I tillegg er kjøtt en viktig kilde til vitaminer og mineraler, som vitamin B12 og jern.

Dersom vi skal kutte ut kjøttet, er det viktig å være bevisst på hva vi erstatter det med, og hvordan dette påvirker næringsinnholdet i det totale kostholdet. Det vil også ha betydning for vår selvforsyningsgrad og matsikkerhet.

Belgvekster og nøtter

Et vegetarisk kosthold kan ha mange uttrykk, men felles for dem er at protein, fett, energi og flere essensielle næringsstoffer fra animalske kilder erstattes helt eller delvis med vegetabilske kilder. Plantevekster som belgvekster og nøtter er sentrale som erstatninger til kjøttet fordi de inneholder mer protein enn for eksempel frukt og grønnsaker.

Endrer næringsbalansen

Helsemyndighetenes anbefaling gir rom for inntil 500 g rødt og bearbeidet kjøtt som tilberedt vare pr uke. Dette tilsvarer 700 - 750 g rå vare. Rødt kjøtt inkluderer storfe, småfe og svin.

Ifølge Kjøttets Tilstand 2020 spiste hver nordmann i snitt 750 g rødt kjøtt (rå vare) pr uke i 2019, altså er gjennomsnittsinntaket nå innenfor anbefalingene. Det ukentlige inntaket tilsvarer ca. 107 g kjøtt pr dag, noe som er illustrert med en bit ytrefilet av storfe på bilde øverst. Proteininnholdet i denne mengden er ca. 24 g.

Erter, bønner og linser er belgvekster som inneholder relativt mye protein og som ofte fremheves som gode ingredienser som kan erstatte kjøttet. Til venstre på bilde øverst vises et eksempel på en sammensetning av belgvekster som inneholder samme mengde protein som kjøttet til høyre på bildet. Bildet viser at til tross for at det er samme mengde protein på de to tallerkenene, så er mengde mat svært forskjellig. Belgvekstene har mer enn tre ganger så høy vekt, så det er betydelig mer mat som må konsumeres.

Det er ikke bare mengden mat som er større, men kaloriinnholdet er også høyere. Belgvekstene har mer enn tre ganger så mye energi som kjøttbiten. Energien, utover den fra protein, kommer i hovedsak fra karbohydrater som stivelse, men også noe fra fiber. Selv om et økt inntak av fiber er i tråd med anbefalingene, er ikke å innta mer karbohydrater i form av stivelse det.

Det er her ikke tatt hensyn til forskjellene i sammensetninger av essensielle aminosyrer for de ulike matvarene. Dersom vi gjorde det, ville mengdene av belgvekster blitt enda større for å oppnå samme proteinkvalitet som kjøttet har, med tilsvarende økt energiinntak.

Det er altså ikke uproblematisk utfra et ernæringsperspektiv å bytte ut kjøttet med andre proteinvekster. Balansen i næringsinntaket endres, og det krever kunnskap og kjennskap til matvarenes innhold av ulike næringsstoffer for å sikre et optimalt inntak.

Erstatninger påvirker selvforsyningsgraden

I eksemplet vårt har vi brukt kjøtt fra norsk storfe som representant for det røde kjøttet. Ifølge Kjøttets Tilstand 2020 er bruken av norske fôrressurser høy for alle de «røde» husdyrene, og vi er så og si selvforsynte med kjøtt.

Vi produserer noe erter, bønner og linser i Norge, men det er ikke nok til å dekke behovet, og vi må derfor importere. Importerte varer krever bruk av areal i andre land. Beregninger gjort på bakgrunn av tall og statistikker fra FAOSTAT, samt næringsinnhold fra Matvaretabellen og Nutritionix viser at arealbehovet varierer veldig avhengig av hvilke land denne type varer importeres fra og hvor gode eller dårlige avlingene er. Erter importeres for eksempel hovedsakelig fra Frankrike. Men avlingene varierer veldig fra år til år. I dårlige år må importen komme fra et annet land som kan ha dårligere arealutnyttelse i produksjonen. Hvis vi må importere ertene fra eksempelvis Russland, trengs enda større arealer fordi det der produseres en betydelig lavere mengde per dekar. Dermed kan resultatet bli at de illustrerte matvarene beslaglegge enda større arealer i utlandet. De samme utfordringene gjelder for både linser og bønner, som vi har brukt i dette eksemplet.

Ikke «bare» å erstatte kjøttet

Beregningene og illustrasjonene våre viser dermed at det ikke er så enkelt å «bare erstatte» kjøttet. Det vil i stor grad ha innvirkning på balansen i kostholdet vårt, og erstatninger vil kreve økt bruk av arealer i andre land. Med økt importbehov svekkes selvforsyningsgraden vår – noe som gjør oss mer sårbare i krisetider.