Kan storfekjøtt bli sunnere?

I Go’mørning 3-2016 skrev vi om okseforsøket som forskerne i prosjektet gjennomførte på Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) på Ås. To grupper okser fikk ulikt kraftfôr, men ellers likt fôr og like levevilkår. Kjøttet fra disse oksene har nå blitt brukt i en studie på friske kvinnelige studenter.

Rause kjøttporsjoner

I vår har 35 kvinner i alderen 19-30 år ved Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap ved NMBU deltatt i en studie ledet av professor Anna Haug. Studentene har spist storfekjøtt fra oksene som var med i fôringsforsøket. Siden oksene hadde spist ulike typer kraftfôr, spiste studentene begge typene med storfekjøtt.

For å se om store mengder kjøtt påvirker ulike helsemarkører i kroppen positivt eller negativt, spiste deltagerne betydelig større kjøttporsjoner enn det som er vanlig i norsk kosthold. Deltagerne fikk utdelt dagsrasjoner à 300 gram storfekjøtt i form av kjøttdeig som skulle spises i seks sammenhengende dager. Deretter hadde de to ukers pause før de fikk tilsvarende mengde kjøttdeig fra dyrene som hadde fått det andre fôret. Dermed ble hver deltager sin egen kontroll. De fikk ikke lov til å drikke alkohol eller ta tran eller vitamin- og mineraltilskudd i prosjektperioden, men ellers fikk de spise som normalt.

Stikking, veiing og måling

For å måle helseeffekten av de rause kjøttporsjonene, møtte deltagerne på et legesenter fire ganger i løpet av prosjektperioden for å måle vekt, høyde, midjeomkrets og ta blodprøver. Deltagerne leverte i tillegg urin- og avføringsprøver. For å kartlegge kostholdet og eventuelle endringer i kostholdet underveis i prosjektet, gjorde deltagerne detaljerte registreringer av hva de spiste og drakk tre dager på rad fire ganger i løpet av prosjektperioden. I tillegg ble det gjennomført en spørreundersøkelse av deres erfaringer og om de opplevde noen endringer underveis  i prosjektet.

Varierte tilbakemeldinger

De umiddelbare reaksjonene fra deltagerne var at noen syns det hadde vært utfordrende å spise så mye kjøttdeig, mens andre synes det hadde vært helt uproblematisk. Nå vil blodprøvene analyseres for fettstoffer i blodet, kolesterol, betennelsesmarkører og andre relaterte parametere. Deretter vil resultatene vurderes opp mot endringene som ble gjort i fôret til oksene. Dersom denne studien viser at det er mulig eller ønskelig å endre kjøttet for å forbedre folkehelsen, vil tidligere studier i Sunnere storfekjøtt-prosjektet være en hjelp til å vite hvilke endringer som bør gjøres, for eksempel med fôret.