Ikke ta pinnekjøttet for gitt

Pinnekjøtt, fårikål, lammestek og lammerull er eksempler på kjente norske produkter av lam, produkter vi tidligere spiste mye av i perioder, særlig fra sesongen startet om høsten og frem mot jul. Men færre av oss spiser lam, og bare de siste fire årene har produksjonen gått ned med 12 prosent. Dette er bekymringsfullt.

Gamle mattradisjoner og nye retter

Hva tenker du på når du hører «lam»? Lyden av bjeller, sommer i fjellet, matkultur og ull? Eller pinnekjøtt, indiske retter og grilling? Mange av oss vil nok mene at lam er en viktig del av norsk matkultur, husdyrproduksjon og tradisjoner. Dessverre ser det ut til at stadig flere glemmer at vi må spise lam for å ha en lammeproduksjon i Norge. Produksjon av lam har dype og lange tradisjoner i Norge. Mange av våre mest kjente retter er tuftet på lam. Tenk deg fårikål når høsten setter inn, og ikke for å glemme lam til påske. For min egen del er pinnekjøttet sentralt når jula nærmer seg. Samtidig har innvandring og introduksjon av nye mattrender og -kulturer bidratt til at andre retter med lam inntas i noe større grad også ellers i året. Det er positivt og ikke minst bærekraftig. For i Norge har vi gode forutsetninger for lammeproduksjon. De fleste lam går på beite, og når beitet er godt gjennom sommeren, kan lammene sendes rett til slakteriet – med god kjøttfylde og et innhold av fett som skal gi den gode smaken og saftigheten mange forbinder med lammekjøtt. Beiting kan også bidra til økt innhold av den umettetde fettsyren omega 3.

Forbigått av fjørfe

Norsk husdyrproduksjon har økt siden midten av forrige århundre. Forbruket av kjøtt er i dag nesten dobbelt så høyt som det var i 1960. Frem til rundt 1990 var det en økning i forbruket av alle husdyrslagene, særlig svin. Deretter skjer det endringer, ved en betydelig økning av fjørfe og i noe grad svin. Samtidig stagnerer forbruket av småfe (lam, sau, geit og kje) før det begynner å falle. Mellom 1990 og 2024 har forbruket av småfe gått ned med 30 prosent, fra omtrent 4 kg per person i året til 2,9 kg. Mesteparten av dette er lam. Det er de eldste aldersgruppene som opprettholder forbruket av lam, mens de yngre stadig spiser mindre. De som spiste 4 kg i 1990, er med andre ord i dag den eldste aldersgruppa som i all hovedsak spiser lam. Det er en bekymringsfull utvikling med tanke på fremtidens lammeproduksjon.

Mindre fett og mer kunnskap

Tidligere var nok lammekjøtt synonymt med mye fett, og ikke minst mettet fett som vi anbefales å spise mindre av. Dessverre henger den oppfatningen igjen hos mange forbrukere. Men dagens lam er betydelig magrere og inneholder mer kjøtt enn før. Det henger sammen med avl og hvilke raser vi har, endringer i fôrpraksis og ikke minst kunnskap ute hos bonden; det har nemlig skjedd store endringer i drifta. Dagens bønder har mer kunnskap om hvordan de skal dekke dyras næringsbehov slik at de er i god vekst frem til de slaktes. Det har mye å si for fettinnholdet på lammene.

Lam=sesong

Forbrukerundersøkelser finner at lam er forbundet med god kvalitet. Det er også assosiert med norsk. Men lam er i stor grad synonymt med mat vi spiser i sesong, ikke i hverdagen. I tillegg er lammekjøtt dyrere enn kylling og svin som mange av oss spiser til hverdags. Her er det også mange ulike produkter å velge mellom som bidrar til enkle løsninger. Lam blir rett og slett utkonkurrert i tidsklemma. At pinnekjøtt og lammestek ikke er så anvendelig i hverdagen, er forståelig. Men lam er mer enn det: kjøttdeig av lam, strimlet kjøtt, grytekjøtt, fileter og koteletter er alle produkter som mange av oss kjenner fra de andre husdyrslagene. Dette er produkter som forbrukeren også ønsker seg av lam fordi de er enkle å tilberede. Vi må snu denne nedadgående trenden. Vi spiser ikke lenger nok lammekjøtt i sesong. Kjøttbransjen er klar over utfordringen, og jobber med å utvikle produkter som passer dagens behov. For en ting er sikkert – hvis du har lyst på pinnekjøtt også i fremtiden, er du nødt til å spise lam resten av året også.