Hvordan tolke de store oppslagene?

Hvert år publiseres det mange tusen forskningsartikler på temaer som omhandler kosthold og ernæring – gjerne sett opp mot ulike sykdommer. Flere av studiene får sensasjonspregede overskrifter i aviser og på nett. At ulike forskningsmetoder resulterer i informasjon med forskjellig kvalitet forsvinner litt i dette landskapet.

Det er derfor laget en hierarkisk pyramide som illustrerer den vitenskapelige bevisstyrken av ulike metoder. Ved å benytte forskjellige forskningsmetoder når man studerer en sykdom som eksempelvis kreft, kan man samle verdifull informasjon som bidrar til et helhetsbilde. Enkeltstudier kan ikke alene gi klare svar, men være interessante. Det er kun store, systematiske kunnskapsoppdateringer og metaanalyser hvor all forskningen på et felt sammenstilles som kan konkludere når det gjelder sammenhengen mellom kosthold, livsstil og sykdommer.

«Systematic reviews» og metaanalyser

Kunnskapsoppsummeringer, ofte kalt «systematic reviews», og metaanalyser er to slike metoder for å samle resultater fra forskningsstudier. Både den store rapporten på kosthold og kreft fra World Cancer Research Fund (WCRF) og kostrådene våre er gode eksempler, og slike rapporter ligger øverst i pyramiden. En kunnskapsoppsummering er en systematisk og strukturert metode hvor man samler sammen og kritisk analyserer forskningen på et felt for å belyse hva vi vet, men også for å avdekke kunnskapshull. Dette settes deretter sammen i en ny rapport hvor man får en kvalitetssikret oversikt over innholdet på et fagfelt. Dette er altså ikke forsøk i seg selv, men en vurdering og analyse av forsøk som allerede er gjort.

I en metaanalyse legger man sammen de numeriske resultatene fra flere uavhengige studier som har sett på samme problemstilling. Ved bruk av statistiske verktøy vil man vektlegge data fra enkeltstudiene ulikt med tanke på for eksempel antall deltakere, analyser o.l. På den måten kan man få et mer pålitelig bilde av forskningsresultatene på feltet man studerer enn om man ser på hver studie enkeltvis. En metaanalyse gir også muligheten til å studere variasjonen i funn mellom de ulike enkeltstudiene inkludert og årsaken til dette.

Gullstandarden – Randomiserte kontrollerte studier

Randomiserte kontrollerte studier (RCT) blir ofte omtalt som gullstandarden innenfor epidemiologisk forskning og er det man kaller eksperimentelle studier. I en RCT blir deltakerne tilfeldig plassert i grupper som får ulik eksponering/kostbehandling. Man har da full kontroll på hva deltakerne i studien inntar og blir eksponert for, og det tas målinger som gir konkrete svar. Slike studier er ofte kostbare å utføre og tidkrevende for deltakerne, men de gir på den andre siden sterke resultater.

Andre epidemiologiske studier

Ved observasjonsstudier vil forskerne kun observere deltagerne i en naturlig setting og systematisk samle inn informasjon for å se på en bestemt faktor eller et bestemt resultat. Man har ved slike studier mindre kontroll på alt som kan påvirke deltakerne. Dermed er resultatene noe svakere. De to mest brukte observasjonsstudiene er kohort og kasus-kontroll.

I en kohortstudie følger man passivt en gruppe mennesker over en lengre tidsperiode og ser hvem som utvikler eksempelvis en sykdom. En av hovedutfordringene med kohortstudier er at det tar flere år før man kan gjøre analyser. De er kostbare, krever mange individer og lang oppfølgingstid.  Derimot er mengden informasjon man kan få ut fra kohortstudier en stor fordel.

I en kasus-kontroll studie sammenlikner man kostholdet eller andre påvirkningsfaktorer hos personer som allerede har fått en bestemt sykdom, altså kasus, med friske personer, kontroller. Man ønsker å undersøke hvilke eksponeringer individene i de to gruppene har vært utsatt for, for på den måten å si mer om årsaken til sykdomsutfallet. Kasus-kontroll studier er gunstig ved undersøkelser av sjeldne sykdommer, og de er relativt billige og raske å gjennomføre. Men det kan være utfordrende å finne årsakene til sykdommen.

Kunnskap å bygge videre på

Nederst i pyramiden finner man dyrestudier og in vitro- eller laboratoriestudier. Dette er viktige metoder som benyttes for å få mer kunnskap om både sykdommen i seg selv og mekanismene som ligger til grunn. Disse studiene gir ofte grunnlag for videre forskning på mennesker.

Å undersøke sykdomsutvikling hos mennesker er komplisert. Vi endrer atferd gjennom ulike faser av livet og blir eksponert for flere faktorer gjennom hverdagen. Enkelte faktorer vet man gir økt sannsynlighet for å utvikle en sykdom, andre er mer ukjente.

Per i dag finnes det ikke en enkelt forskningsmetode som klarer å dekke alle aspekter eller gi alle svar når man ser på utvikling av sykdom hos mennesker. Men ved å koble resultater fra ulike studier og bygge videre på og lære av det andre har gjort tidligere, vil man stadig øke kunnskapen.

FAKTA:

Epidemiologiske studier              

Epidemiologiske studier er studier på mennesker. Når vi snakker om ernærings-epidemiologiske studier er dette studier som søker å gi økt kunnskap om sammenhenger mellom kosthold og helse.

En av de store fordelene med epidemiologiske studier er nettopp at de gjøres på mennesker. Ulempen er at vi mennesker lever variert, vi spiser ulikt kosthold gjennom livet, vi spiser måltider og ikke enkeltnæringsstoffer og vi endrer vaner. Dette gjenspeiler hvorfor forskning på sammenhengen mellom eksempelvis kreft og ulike matvarer er såpass komplisert.

FAKTA 2:

Dette er en forkortet versjon av artikkelen "Kreftforskning - et puslespill med mange metoder" som du finner i Kjøttets tilstand 2017.