Hvordan jobber Helsedirektoratet med kreft og kostrådene?
- Kun når samlet dokumentasjon kan sies å være overbevisende eller sannsynlig, brukes den som grunnlag for våre kostråd, sier Guro B. Smedshaug i Helsedirektoratet. Fotograf: Helsedirektoratet
Vi har stilt seniorrådgiver Guro B. Smedshaug i Helsedirektoratets Avdeling ernæring og forebygging i helsetjenesten noen spørsmål knyttet til arbeidet med de norske kostrådene i lys av at det er ventet nye kunnskapsoppsummeringer om kreft nå i vinter.
- I hvilken grad er råd fra den forrige store rapporten til WCRF inkludert i dagens kostråd?
- I svært stor grad. Når det gjelder hva vi vet om kostholdsfaktorer og kreftsykdommer, så er våre anbefalinger i all hovedsak knyt- tet til WCRFs kunnskapsoppsummeringer. Rapporten «Kostråd for å fremme folke- helsen og forebygge kroniske sykdommer» viser dette.
- På generelt grunnlag, hva skal til for å endre de norske kostrådene?
- Det er et grunnleggende prinsipp at faglige råd og anbefalinger aldri kan baseres på enkeltundersøkelser eller en enkelt metaanalyse. Vi må basere våre råd på systematiske kunnskapsoppsummeringer (systematiske oversiktsartikler og metaanalyser av randomiserte kontrollerte studier eller prospektive kohortstudier). Kun når samlet dokumentasjon kan sies å være overbevisende eller sannsynlig, brukes den som grunnlag for våre kostråd. I tillegg vil vi også legge vekt på retningslinjer og forebygging av kroniske sykdommer fra anerkjente medisinske organisasjoner, nordiske næringsstoffanbefalinger og andre lands nasjonale kostråd og deres kunnskapsgrunnlag.
- Kan man forvente endring i kostrådene dersom de oppdaterte rapportene fra IARC og WCRF viser noe nytt?
- Vi endrer kostrådet når det er tilstrekkelig vitenskapelig grunnlag for å gjøre det. Det publiseres stadig forskning, og med jevne mellomrom utfordres Helsedirektoratet på om våre råd er i tråd med oppdatert kunnskap. Vi har for eksempel nylig mottatt en rapport om det vitenskapelige grunnlaget for vårt kostråd om fett, og særlig mettet fett, fra Nasjonalt råd for ernæring etter å ha gitt dem det oppdraget. Rapporten viser at dagens kostrådsanbefaling om fett og mettet fett fortsatt gjelder.
- Hvordan er kostrådet til Helsedirektoratet for inntak av kjøtt?
- Velg magert kjøtt og magre kjøttprodukter. Begrens mengden bearbeidet kjøtt og rødt kjøtt.
- Velg hvitt kjøtt, rent kjøtt og magre kjøttprodukter med lite salt.
- Begrens mengden av bearbeidede kjøttprodukter som er røkt, saltet eller konservert med nitrat eller nitritt, som for eksempel bacon eller spekepølse.
- Begrens mengden rødt kjøtt og bearbeidede produkter av rødt kjøtt til 500 gram per uke. Dette tilsvarer to til tre middager og litt kjøttpålegg.
- Velg fortrinnsvis nøkkelhullsmerket kjøtt og kjøttprodukter.
- Med rødt kjøtt menes kjøtt fra svin, storfe, sau og geit. Det er uklart om rødt kjøtt fra andre arter for eksempel elg, reinsdyr, rådyr og hjort har samme helseeffekt som rødt kjøtt fra storfe, svin, sau og geit.
- Begrensningen på 500 gram per uke inkluderer rent rødt kjøtt og bearbeidede produkter av rødt kjøtt. Mengden 500 gram er angitt som spiseferdig kjøtt, det vil si at det er ferdig tilberedt og uten skinn og ben osv.