Utfordrende å få i seg nok jern
Fotograf: Animalia/ Marthe Nordahl
Norske tenåringer har allerede et for lavt inntak av jern fra kosten. Dersom forslagene til nye nordiske anbefalinger for jern og rødt kjøtt blir gjeldende vil det bli enda mer utfordrende for denne aldersgruppen å få i seg nok.
De nylig lanserte nordiske ernæringsanbefalingene (NNR2023) har konkludert med at det er vitenskapelig belegg for å øke anbefalingen av jern for tenåringer. Den samme rapporten har konkludert med at maksanbefalingen for en av de største og viktigste jernkildene i kosten; det røde kjøttet bør reduseres.
For barn og unge i vekst er det ekstra sårbart å fjerne rødt kjøtt og -produkter fra kostholdet. Kjøtt er ikke bare en god kilde til jern, det er også en vesentlig kilde til protein og andre næringsstoffer som er helt nødvendige for barn og unge i vekst
Det krever god kunnskap om matvarenes innhold av næringsstoffer og roller for å sikre at helseproblemer relatert til for eksempel jernmangel forhindres. Denne problemstillingen må bli et sentralt tema når Helsedirektoratet skal i gang med arbeidet for å sette nye, nasjonale kostrådsanbefalinger.
Tenåringer ekstra sårbare
Tenåringer har et stort behov for jern, fordi de er i rask vekst og utvikling. Med veksten følger økt blodvolum, i tillegg til at det for jentene vil være et økt jerntap gjennom inntreden av menstruasjonen. Tenåringer er derfor en utsatt gruppe for jernmangel og anemi dersom det økte behovet for jern ikke dekkes.
Jernmangel er vanlig
I sin vurdering slår NNR-rapporten fast at både jernmangel og anemi er vanlig blant tenåringer, og viser blant annet til en studie der hele 28 % av 15-19 årige jenter hadde jernmangel og nærmere 25 % anemi. Forekomsten blant guttene var betydelig lavere. En nylig utført studie fant at rundt 8 % av 6-12 åringer kan ha jernmangel.
Jern må tilføres gjennom kosten, og mangel vil naturlig nok i de fleste tilfeller skyldes at inntaket er for lavt. Tall fra kostholdsundersøkelsen Ungkost 3 blant norske 8.klassinger viste at de hadde et altfor lavt inntak av jern. Bare 8 av de anbefalte 11 mg jern ble dekket gjennom kosten alene.
Ifølge undersøkelsen stod brød og kornvarer for 42 % av jerninntaket, mens kjøtt og kjøttprodukter stod for 24 %. Inntaket av rødt kjøtt var 106 g (rå vare) pr dag, noe som er i tråd med dagens anbefaling for matvaregruppen. Et paradoks er at den tredje største kilden (12%) var kaker, søtsaker og snacks. Grønnsaker utgjorde bare 5 % av jerninntaket.
Nye anbefalinger for jern blir vanskeligere å nå
Kombinasjonen av økt anbefaling og for lavt inntak gir noen ernæringsmessige utfordringer for en allerede sårbar gruppe. Tabellen viser at det er et stort gap mellom dagens inntak og nye anbefalinger. Dersom dagens 8. klassinger spiser som de gjorde i 2015, vil de, med de nye anbefalingene, ha et inntak hele 5 mg lavere enn anbefalt. Dersom de i tillegg reduserer kjøttinntaket til nytt anbefalt nivå vil gapet opp mot anbefalingen for jern bli 5,5 mg hver dag.
Mulig, men krevende å få i seg nok
For å unngå utvikling av jernmangel eller -anemi må inntaket fra kosten økes betraktelig. Det er fullt mulig, for det finnes mange kilder til jern i kostholdet vårt.
Tall fra Matvaretabellen viser at det er store variasjoner i jerninnhold i ulike matvarer. Pr 100g gir:
- leverpostei drøyt 6 mg
- storfe, ytrefilet, rå 2,3 mg
- rå laks 0,3 mg
- ekstra grovt brød 2,0 mg
- kidneybønner 1,9 mg
- fryste erter 1,3 mg
- gulrøtter 0,3 mg
- brokkoli 0,6 mg
Med utgangspunkt i matvarer det anbefales å spise mer av, og som antas å kunne være realistisk for aldersgruppen å ville spise, viser bildet ovenfor et forslag til hvordan det ekstra daglige inntaket av 5,5 mg jern kan dekkes. Det er her ikke tatt hensyn til hvilken form jernet forekommer i, hvilken kilde det kommer fra, samt andre kostfaktorer som kan påvirke opptak og biotilgjengelighet.
- 125 g ekstra grovt brød (83%)
- 50 g laks (rå)
- 200 g brokkoli (rå)
- 200 g gulrot (rå)
- 25 g spinat (rå)
- 38 g Makrell i tomat (60%)
Det er altså store forskjeller i innhold mellom de ulike matvarene, og det blir derfor ulike mengder som må til for å dekke behovet. Et viktig spørsmål er også i hvilken grad det er realistisk for tenåringer å spise så mye ekstra mat (638 g i eksempelet), når de allerede er langt fra å få i seg nok.
Helheten i de ulike anbefalingene må vurderes
Eksemplet over viser at det er helt sentralt at helheten i anbefalingene vurderes når Helsedirektoratet skal utarbeide de nye, gjeldende kostrådene. Økt forekomst av jernmangel og anemi er ingen tjent med.
Kilder:
NNR2023
Helsedirektoratet
Ungkost3
Matvaretabellen