Forbrukerne bekymrer seg lite for kjøtt og kreft

I september publiserte WCRF (World Cancer Research Fund) og deres søsterorganisasjon American Institute for Cancer Research (AICR) en statusoppdatering på forskning rundt kjøtt og kreft. Denne fikk lite oppmerksomhet i mediene. WCRF vil på nyåret komme med en ny og stor oppsummeringsrapport om mat, ernæring og fysisk aktivitets rolle i forebyggingen av kreft. Sam- tidig har IARC (International Agency for Research on Cancer) opplyst at de vil publisere en fullstendig rapport om kjøtt og kreft tidlig i 2018.

I forbindelse med at disse rapportene er ventet, har MatPrat og Animalia gjennomført kvalitative og kvantitative forbrukerundersøkelser. Undersøkelsene ble gjennomført første gang i 2015, da IARC publiserte sin forrige rapport. De er gjentatt denne høsten for å se om det er endringer i befolkningens kjennskap til, og kunnskap om, det som formidles rundt kjøtt og kreftrisiko. Forbruker- undersøkelsene vil også gi et bilde av i hvilken grad norske menn og kvinner har bekymringer knyttet til temaet. Undersøkelsene er gjennomført av You-Gov og IjAxelsen i september i år.

Økt kjennskap til påstandene

I den landsrepresentative målingen kommer det fram at det er en betydelig økning i kjennskap til påstandene om at rødt kjøtt påvirker kreftfaren fra 2015 til målingen i 2017. 34 prosent av de spurte hadde kjennskap til disse påstandene i 2015, mens 46 prosent hadde kjennskap til dette i 2017. Når det gjelder bearbeidet kjøtt, var 37 prosent kjent med koblinger til kreftfare i 2015, mens tallet for 2017 er 49 prosent.

Den kvantitative undersøkelsen viser videre at nærmere halvparten av de spurte i dag mener inntak av bearbeidet kjøtt, rødt kjøtt og grillmat øker risikoen for kreft.

Relativt få bekymrer seg

Den kvantitative undersøkelsen viser resultater som er i overenstemmelse med det som kom fram i fokusgruppesamtaler som ble gjennomført både for to år siden og nå i høst. Fokusgruppene viser at kjennskapsnivået til den påståtte sammenhengen mellom kjøtt og kreft har økt, men at kunnskapsnivået er lavt. Det er inntak av bearbeidet og rødt kjøtt som anses som risikofaktorer. Men forbrukerne klarer ikke å utdype noe rundt denne sammenhengen utover å være klar over at den er der. En annen generell observasjon fra fokusgruppene er at deltakerne bekymrer seg i liten grad over økt kreftrisiko til daglig. Det gjelder både risiko relatert til kjøttforbruk og annen type risiko.

Har tillit til myndighetene

Det har vært over 1600 medieoppslag i norsk presse hvor ordene kjøtt og kreft er nevnt i samme artikkel i tidsrommet juli 2015 til november 2017. En årsak til at mange likevel er relativt upåvirket av artiklene kan være at deltakerne mener at tabloidpressen er kjent for store overskrifter, men tynt innhold.  De sier også at dersom informasjonen ligger i en artikkel bak medienes betalingsmur, vurderes ikke budskapet som så alvorlig.

Deltakerne i undersøkelsen signaliserte at de stort sett tar oppslag om kreftfarer med stor ro. I tilfeller hvor forbrukerne fatter interesse for temaet, oppgir de at de vil søke til nøytrale og uavhengige kilder som helsemyndigheter for å få mer informasjon.

Røyking oppfattes som verst

Den kvantitative studien viser at rødt kjøtt ikke kommer så høyt på listen når folk skal ta stilling til hvilke faktorer de mener øker risikoen for å få kreft. Ved spørsmål om hvilke faktorer som påvirker risikoen, svarer 90 prosent røyking, 88 prosent soling og 85 prosent eksponering for kjemikalier. Tilsvarende tall for inntak av rødt kjøtt er 46 prosent og inntak av bearbeidet kjøtt er 49 prosent. De ulike kjøttslagene scorer lavt på listen over hvilke faktorer folk mener er med på å øke kreftfaren mest. Røyking scorer 83 prosent, mens bearbeidet kjøtt scorer 6 prosent. Storfekjøtt scorer kun 2 prosent.

Påvirker ikke forbruket

Ifølge undersøkelsen sier hele 70 prosent av respondentene at de ville ha endret sitt forbruk av rødt og bearbeidet kjøtt hvis de hadde blitt fortalt at inntak øker kreftfaren. Men det ser ikke ut til at medieoppslagene som kobler kjøtt til kreftrisiko har påvirket forbrukernes handlevaner så langt. For kjøttforbruket holder seg stabilt. Beregnet reelt årlig forbruk av kjøtt har hatt en liten økning fra 53,7 kilo ferdig tilberedt vare per person i 2015 til 54,0 kilo i 2016, viser tall i Kjøttets tilstand. Det er ingen særlige variasjoner mellom kjøttslagene og ingen vesentlig endring i konsum av storfekjøtt eller svin, som befolkningen oppgir som kjøttslagene de vil kutte mest i om nødvendig.