Utfordringer i rugeeggproduksjon undersøkes i feltstudie

Det fireårige forskningsprosjektet Foreldrevelferd hadde fokus på helse og velferd hos slaktekyllingforeldre i Norge. Deltakerne i prosjektet var fra Nortura, Norsk Kylling, Kjøtt- og fjørfebransjens Landsforbund og NMBU i tillegg til forskere fra Danmark og Sveits. Animalia var prosjekteier og -leder.

I prosjektet skulle vi blant annet undersøke effekt av vagler, forekomst av tråputesår og fôring av oppalshaner, for å nevne noe. Undersøkelse av sår på hønekroppen ble inkludert underveis i prosjektet på bakgrunn av innspill fra produsenter og næring, siden det er lite systematisk informasjon om dette både i Norge og internasjonalt.

Omfattende datainnsamling om sår

Forekomsten av sår kan variere mye fra flokk til flokk. For å få mer kunnskap om omfang og når sårene oppstår, fulgte vi gjennom 2024 ni rugeeggflokker (åtte Ross-flokker og én Ranger Classic-flokk). Vi har gjennomført 4-5 besøk i hver av de ni flokkene fra dyra var 20 uker gamle og frem til utslakting ved 60-65 ukers alder, for å få et godt tallgrunnlag. Ved hvert besøk har vi telt sår og obdusert enkelte fugler med sår for å få mer kunnskap om blant annet størrelse og dybde på sårene. Vi har også ønsket å se hvordan sår påvirker eggleggingen. Denne datainnsamlingen avrundes våren 2025, når de siste flokkene går ut av produksjon.

Illustrasjonsbilde av 18 uker gamle rugeegghøner den dagen de flyttes til rugeegggården og undersøkelsene i Hønekollektivet starter. Foto: Animalia

Mangler kunnskap om årsakene

Det er mange kunnskapshull når det kommer til forekomst, sårmorfologi og årsaker til sår hos rugeegghøner. Dette gjør det svært vanskelig å komme med råd til produsentene om hvordan dette kan forebygges. Formålet med å screene de ni rugeeggflokkene i fjor var både å få mer kunnskap om når sårene oppstår og forskjellen mellom flokker. Studien var ikke designet for å si noe om årsakene til at sårene oppstår. Til dette kreves det oppfølging av svært mange flere flokker.

1000 høner følges i studien Hønekollektivet

Noen studier peker på at skadene skyldes parring, mens andre antyder at det er hønene som skraper opp hverandre.

For å få mer kunnskap om høner versus haner som årsak til sårene, har vi nå startet opp en studie kalt Hønekollektivet. I to rugeeggflokker, hos to ulike produsenter, vil 500 høner holdes adskilt fra resten av flokken og fra haner. Dyretetthet, tilgang på redekasser og fôr- og vanntilgang vil være lik i Hønekollektivet som i resten av flokken. Hanetetthet i resten av flokken vil prosentmessig være lik som andre flokker. Hver 14. dag, fra innsett ved 18 uker, vil flokkene undersøkes for sår. Det vil være fokus på antall sår i hver avdeling, hvor sårene sitter og hvor store de er, siden en teori er at høner og haner lager ulike sår. I tillegg vil høner med sår plasseres i en sykebinge, individmerkes og undersøkes grundig ved hvert besøk. Ved 35 ukers alder vil haner slippes inn i Hønekollektivet, og flokkene vil følges videre etter dette.

I undersøkelsene vil vi vurdere sårheling og allmenntilstanden til fuglene. Alvorlig syke fugler med dårlig prognose vil bli avlivet. Fuglene i sykebingene vil også følges opp med ultralydundersøkelse av eggstokken for å få mer kunnskap om hvordan sår påvirker eggleggingen og eventuelt hvor lenge.



Ultralydundersøkelse av eggstokken for å se om hønene legger egg. Foto: Animalia

Liten skala, men kommersiell setting nødvendig

For å få pålitelige svar som kan brukes til å endre produksjonen, trengs forskning. Forskning på foreldredyr tar tid, siden fuglene lever relativt lenge. I tillegg; hvis noe går galt i disse flokkene, blir konsekvensene store både for fuglene og forsyning til neste ledd, noe som igjen får store økonomiske utslag. Det er grunnen til at vi undersøker noen enkeltfaktorer om gangen, i relativt liten skala, men allikevel i en kommersiell setting.

Hønekollektivet vil pågå hele våren og sommeren 2025. Resultater vil bli formidlet forløpende til den involverte varemottakeren og produsentene. Forhåpentligvis har vi resultater som kan formidles bredere i løpet av høsten 2025.