Slik jobber norsk fjørfenæring med dyrevelferd i foreldreleddet

Foreldredyrene er hos oppaleren fra 0-18 ukers alder. Når de er kjønnsmodne sendes de til en rugeeggprodusent hvor de produserer befruktede egg til de er rundt 60 ukers alder. Rugeeggprodusenten sender ukentlig befruktede rugeegg til et rugeri hvor slaktekyllingene klekkes.

Eget dyrevelferdsprogram

I 2021 etablerte norsk kyllingnæring et eget dyrevelferdsprogram for alle oppalere og rugeeggprodusenter. Hensikten med programmet er å bidra til dokumentasjon og forbedring av dyras velferd gjennom oppal- og rugeeggsperioden, en lønnsom produksjon for bonden og tillit fra samfunnet gjennom åpenhet og dokumentasjon. Deltagelse i programmet er obligatorisk og omfatter krav om daglig registrering av produksjonsdata, gyldig KSL, samt jevnlige veterinærbesøk i hver flokk.  

På veterinærbesøket går veterinæren igjennom produksjonsresultater over tid, bondens rutiner generelt og dyras helse og velferd. Veterinæren registrerer også faste velferdsindikatorer i miljøet og på dyra. Særlig fokus rettes mot bondens behandling av syke og skadde dyr og at bedøving og avliving foregår i tråd med regelverket. Dette er en obligatorisk del av veterinærbesøket, og det gjentas ved hvert besøk for å sikre gode rutiner.

Korrekt avliving er viktig

Underveis i produksjonen må noen dyr avlives av ulike årsaker. Det kan være høner og haner som har større skader eller er syke og dermed må avlives av dyrevelferdshensyn. Som en del av avlsarbeidet må også enkelte friske haner avlives gjennom produksjonen dersom de er for små eller for store, for å sikre en jevn flokk. Uansett årsak skal all avliving av dyr skje i tråd med norsk regelverk.

Korrekt avliving består av bedøvelse, avliving og etterkontroll. Alle dyr skal ifølge dyrevelferdslovgivingen bedøves slik at de får bevissthetstap før avliving. Dette er nødvendig fordi flere av avlivingsmetodene ikke gir umiddelbart bevissthetstap og kan dermed påføre dyra unødig lidelse. Det er også viktig å kontrollere om bedøvingen er god nok og også om avlivingen har ført til død.

Korrekt avliving er et fast tema på kompetansekurs for fjørfeprodusentene og har vært det i flere år. Temaet er også jevnlig oppe på produsentmøter. Animalia har laget en brosjyre om korrekt bedøving og avliving av fjørfe, og det er laget animasjoner som brukes i obligatoriske kompetansekurs til bønder og plukkepersonell.

Forskningsprosjekt for foreldrevelferd

På tross av viktigheten foreldredyra har i slaktekyllingproduksjonen, er det forsket lite både internasjonalt og i Norge på hvordan man kan tilrettelegge for best mulig dyrevelferd og positive opplevelser i denne delen av verdikjeden. I Norge har næringa selv tatt initiativ til å få mer kunnskap på dette området.

Animalia har sammen med Norsk kylling, Nortura, Felleskjøpets Fôrutvikling og NMBU fått 3,75 millioner kroner av Forskningsrådet til å jobbe for et godt miljø og god velferd hos foreldredyrene i norsk kyllingproduksjon. Prosjektet heter «God velferd for avlsdyr i slaktekyllingproduksjonen gjennom optimalt fysisk miljø og management - Foreldrevelferd» og varer fra 2021 til 2024. Hovedmålet for prosjektet er å sikre god velferd hos avlsdyrene gjennom godt fysisk miljø og stell. Flere av delmålene bygger på feltforsøk ute i besetninger, så norske oppalere og rugeeggprodusenter er viktige deltagere i prosjektet.

Vagler og lysforsøk

Norge er et av de første landene i verden til å innføre krav om vagler og miljøberikelser til avlsdyrene, men vi har manglet kunnskap om hvordan dette bør løses i praksis. I Foreldrevelferd-prosjektet skal det undersøkes hvilke vagler og miljøberikelser dyrene selv foretrekker både i oppal og rugeeggproduksjonen og også hvordan disse elementene kan inkluderes i eksisterende innredning. 

En annen viktig faktor i miljøet er lys. Det finnes lite vitenskapelig kunnskap om hvordan ulike lyskilder påvirker dyras atferd og velferd. Derfor er også utprøving av ulike lyskilder et eget delmål i prosjektet.

Viktig med god beinhelse

God beinhelse er sentralt for god dyrevelferd. Økt kunnskap om årsaker til fot- og beinhelseproblemer er viktig for veterinærenes rådgiving til den enkelte bonde. Sår i tråputen er en viktig velferdsindikator i dyrevelferdsprogrammene for slaktekylling og kalkun. En validert tråputeskala tilpasset avlsdyrene skal derfor utvikles i Foreldrevelferd-prosjektet og vil tas i bruk for å evaluere og forbedre dyrevelferd.

Forsøk med fôrtilpasninger

Behovet for restriktiv fôring av avlsdyrene i deler av oppalsperioden er en konsekvens av seleksjon for tilvekst og effektiv fôrutnyttelse hos slaktekyllingen. Styrt fôring er nødvendig, men det kan i perioder medføre sultfølelse og atferdsforstyrrelser. Ulike fôrtilpasninger som økt fiberinnhold og redusert energiinnhold kan forbedre dyras velferd i denne perioden. Dette er derfor en viktig arbeidspakke i prosjektet. Det har ikke tidligere blitt systematisk undersøkt i Norge.

Endringer som angår innredning, lys og fôr kan være knyttet til betydelige investeringer for fjørfeprodusentene. Kunnskap fra Foreldrevelferd-prosjektet vil gi næringa et kunnskapsbasert utgangspunkt for å tilrettelegge for investeringer og driftsopplegg som kan optimalisere velferden.