Rammevilkårene for dyrevelferd er i endring

Dette stortingsvedtaket er et tydelig signal om at samfunnsdebatten om dyrevelferd er blitt hardere og med tydeligere fronter. Antall og bredden av innspill regjeringen fikk ved oppstarten av arbeidet med meldingen er også et tegn på det samme.

Parallelt pågår det prosesser i EU om unionens felles regelverk på dyrevelferdsområdet. Parlamentet har gitt en tydelig bestilling til kommisjonen om nye og oppdaterte regelverk for alle produksjoner og en felles merkeordning som også rommer dyrevelferd. Norge vil være forpliktet til å implementere nye EU-regler. Men på de fleste områder vil dette sannsynligvis bety lite i praksis fordi vi allerede har offentlige krav utover det som vi kan forvente blir EUs minstekrav.

Flere EU-land stiller allerede nasjonale krav på enkeltområder. Tyskland og Frankrikes forbud mot avliving av hanekyllinger er et eksempel på dette som har fått mye oppmerksomhet. Nye danske holdforskrifter for storfe er et annet eksempel. Det har fått lite oppmerksomhet, men har nok langt større betydning for dyrevelferden. I Danmark stilles det en rekke nye krav til areal og utforming av løsdriftsfjøs, inkludert forbud mot fullspaltebinger fra 2024 og totalforbud mot båsfjøs fra 2027.

Endringene i krav til oppstalling av storfe i Danmark illustrerer at norsk husdyrnæring må våge å tenke offensivt for at dyrevelferd fortsatt skal være et konkurransefortrinn. Landbruket trenger en bredt anlagt stortingsmelding som både gir et godt kunnskapsgrunnlag på alle områder som er oppe i samfunnsdebatten, avspeiler kunnskapsutviklingen på dyrevelferdsområdet, peker ut en kurs som bevarer dyrevelferd som konkurransefortrinn og legger til grunn behovet for et bærekraftig og konkurransedyktig kostnadsnivå.

Animalia har i sitt innspill ved oppstart av meldingsarbeidet nettopp forsøkt å bidra til dette brede perspektivet.

Kortversjon av hovedinnholdet i vårt innspill:

En vitenskapelig og kunnskapsbasert inngang
Det er avgjørende at dyrevelferdsmeldingen har en vitenskapelig inngang og bygger på oppdatert kunnskap om dyrevelferd og dyrs behov. Den bør også anerkjenne samspillet med alle andre fagfelt som har betydning for utviklingen på området. Det innebærer oppdatert kunnskap innen et vidt spekter av fag, fra generell agronomi til veterinærmedisin og økonomi.

Målkonflikter mellom dyrevelferd andre sentrale samfunnsmål
FAO, FNs organisasjon for mat og landbruk, peker på behovet for økt matproduksjon globalt for å møte behovet fra en økende befolkning og at bærekraftig intensivering er en viktig forutsetning for å lykkes med dette. En generell ekstensivering vil innebære økt ressurs- og arealbruk og økte klimagassutslipp for å oppnå samme produksjon, eller alternativt redusert nasjonalproduksjon med derav følgende redusert selvforsyning og matsikkerhet. Andre tiltak som er oppe i debatten vil innebære redusert biosikkerhet. Meldingen må erkjenne disse målkonfliktene og belyse disse på et kunnskapsbasert og vitenskapelig grunnlag.

Betydningen av og satsing på kompetanse som virkemiddel for bedre dyrevelferd
Produsenten og andre som steller dyrs kompetanse om og holdning til dyr er den viktigste enkeltfaktoren for dyrs velferd. Systematisk satsing på kompetanse og formelle krav om utdanning og jevnlig kompetansepåfyll er derfor et av de viktigste generelle tiltakene som bør prioriteres for å videreutvikle norsk dyrevelferd.

CO2-bedøving
Stortinget signaliserer i sitt vedtak om ny dyrevelferdsmelding et framtidig mål om forbud mot bedøving med CO2. Selv om det de senere årene har kommet flere publikasjoner og rapporter som påpeker ulemper og risikofaktorer ved denne bedøvingsmetoden, er CO2-bedøving fortsatt anerkjent som beste praksis ved bedøving av svin og fjørfe. Ingen av hypotesene om alternative metoder som foreløpig er utprøvd eller lansert virker å kunne komme i bruk med færre ulemper eller risikofaktorer enn CO2-bedøving.

Betydningen av brede avlsmål for dyrevelferd
Brede avlsmål som både ivaretar hensynet til produksjon, funksjonelle egenskaper og helse er en viktig forutsetning både for den gunstige helsesituasjonen og velferdsnivået i norsk husdyrnæring – og for den generelle utviklingen av en ressurseffektiv og bærekraftig husdyrproduksjon. For norsk dyrevelferd er det strategisk viktig at vi beholder nasjonal avl som ivaretar brede avlsmål for alle husdyr vi i dag har nasjonal avl for, og at vi påvirker avlsmålene til de internasjonale avlsselskapene der vi er avhengige av import.

Utviklingen av forvaltningen på området
Et velfungerende Mattilsyn med bred oppslutning og tillit både blant dyreholdere og i samfunnet er viktig for utviklingen på dyrevelferdsområdet. På samme måte som for primærfaget dyrevelferd, må tilnærmingen til forvaltning være kunnskaps- og forskningsbasert. Resultatene fra det nylig avsluttede forskningsprosjektet Aniwel bør være et vesentlig kunnskapsgrunnlag ved utarbeiding av stortingsmeldingen.

Det er avgjørende å videreføre et felles tilsyn for dyrehelse, dyrevelferd og mattrygghet både for å sikre en helhetlig forvaltning av disse områdene og for å bidra til en mest mulig effektiv ressursbruk for alle involverte aktører.