Prøver ut insektlarver som miljøberikelse

I norske verpehønsbesetninger får hønene en rekke ulike miljøberikelser som motiverer dem til å utføre naturlig atferd. Insektlarver har ikke vært et alternativ før nå grunnet europeisk lovgivning. I 2001 ble all form for animalsk protein i dyrefôr forbudt etter utbruddet av kugalskap i Storbritannia. Dette inkluderte insekter. I 2021 ble forbudet opphevet, og dermed ble bruk av insekter i fôr og miljøberikelse en mulighet, forteller spesialrådgiver i Helsetjenesten for fjørfe, Fernanda Tahamtani.  

Som en del av Velferdshøna-prosjektet prøver Tahamtani ut om tørkede insektlarver til verpehøner i kommersielle besetninger vil forbedre hønenes velferd.

– Hvis alt går etter planen, kan prosjektet bidra til å åpne døren for at tørkede insektlarver kan bli tilgjengelig som kommersiell berikelse for fjørfe, sier Tahamtani.

En lokalprodusert proteinkilde

Det er økende interesse for bruk av insekter i dyrefôr, og insektproduksjonen i Norge begynner nå å sette fart. Selskaper som Pronofa, Invertapro, Norinsect og Urban Mat har begynt utvikling av egne fabrikker og produkter. Insekter kan ha potensial til å kunne erstatte tradisjonelle proteinkilder, som for eksempel soya. Siden soya ofte er assosiert med avskoging og langdistansetransport fra Sør-Amerika, kan bruk av insekter bidra til å dekke behov for bærekraftig og lokalt produserte proteiner.

Tørkede larver slik de leveres til produsentene i prosjektet .

Fotograf : Animalia

Det finnes også nye og interessante studier som ser på hvilken effekt en diett som inkluderer insekter kan ha på tarmfloraen til husdyr.

– Flere av disse studiene viser at insekter i dietten kan forbedre mangfoldet i tarmfloraen. Imidlertid er det mye som må bestemmes og perfeksjoneres før man kan ta ut potensialet til bruk av insekter i husdyrproduksjon, sier Tahamtani.

Åtte produsenter bidrar

Hovedmålet med Smått er Godt-studien, som er en del av prosjektet Velferdshøna, er å studere virkningen bruk av insekter som miljøberikelse har på verpehøns.

– Studien startet høsten 2023, og det er åtte kommersielle norske eggprodusenter på Østlandet og i Agder som deltar. Så vidt vi vet, er dette den første studien i verden som tester bruk av larver i full kommersiell skala, forteller Tahamtani videre.

Hver produsent deltar med en flokk som følges fra leveuke 30 til 70. I flokkene sprer bøndene ett gram tørkede larver per høne i strøet hver tredje dag - altså totalt 7,5 kg larver i en flokk.  

Hver flokk besøkes tre ganger, og det samles inn data om hønenes helse og velferd, som vekt, tilstand på fjørdrakt, eggvekt, samt observasjoner av både fryktatferd og naturlig atferd.

– Allerede når hønene mottar larvene for første gang, ser vi en endring i atferd. De er veldig nysgjerrige, og det tar ikke mange minuttene før de begynner å spise, forteller Tahamtani.

Tahamtani har sett at de lærer raskt, og håper hønene kobler forventningen om larver i strøet til bonden på en positiv måte. 

– Dette kan også ha en god effekt på bonden. Å vite at dyrene blir glade for å se ham eller henne skaper et bånd. Et godt forhold mellom dyr og bonde er viktig for begges velferd, sier Tahamtani med et smil.

Allerede etter første runde med utprøving av larver som miljøberikelse, ser det ut til å gi positive reaksjoner hos hønene. Datainnsamlingen i Smått er Godt-studien vil være ferdig i slutten av 2024, og resultater forventes våren 2025.