Prosjekt for kartlegging av dobbeltmuskulatur-genetikk er avsluttet

I regi av prosjektet ble til sammen 815 dyr testet i forbindelse med klassifisering på slakteriet, hovedsakelig på grunnlag av spesifikke testkriterier. De hadde k-faktor på 50 eller høyere, eller det var individer med rasekode krysning, morrase Holstein, Jersey og NRF, og som hadde k-faktor høyere enn gjennomsnittet for ungokser av morrasen. 395 slakt ble testet i 2021 og 420 slakt i 2022.

Individer med k-faktor 50 eller høyere og krysningene beskrevet antas å være de gruppene der det er mest sannsynlig å finne disruptive gener. Resultatet av testingen gir derfor ikke et bilde av forekomst av disruptive genere i hele storfepopulasjonen. De over 800 dyrene som ble testet tilhører den delen av populasjonen hvor det var høyest sannsynlighet for å finne disruptive gener.

Nesten ti prosent

Totalt 78 dyr, nesten ti prosent av de prøvetatte dyrene, testet positivt for ett eller flere disruptive gener. Disse var fordelt på 43 besetninger. 29 av disse produsentene hadde kun ett individ med disruptive gener, mens åtte produsenter hadde tre eller flere individer. Alle slaktene var heterozygote. Det vil si at de kun hadde én kopi av mutasjonen og var på den måten bærere av disruptive gener.

I tillegg til individer som oppfylte de definerte testkriteriene, ble det testet 44 dyr som ikke falt innenfor testkriteriene til prosjektet, men som slakteriene på eget initiativ valgte ut. Disse hadde k-faktor mellom 43 og 49. Det var funn av disruptive gener på 7 av disse dyrene.

Perioden for prøveuttak var begge år fra mai til oktober. Besetninger som ikke har levert dyr til slakt i disse periodene, for eksempel besetninger som i stor grad selger livdyr, har det derfor ikke blitt tatt prøver fra.

Kan skape helseproblemer

Dobbelmuskulatur hos storfe er et resultat av såkalte disruptive gener som påvirker utviklingen av muskelfibrene. Disse genene kan gi en høyere andel av muskelmasse per dyr og redusere fettinnholdet. På grunn av dette har dobbeltmuskulatur blitt en ettertraktet egenskap for oppdrettere og kjøttprodusenter.

Det er samtidig kjent at dobbeltmuskulatur også kan føre til helseproblemer for dyrene. For eksempel kan muskelvevet presse på indre organer og føre til respiratoriske problemer eller fødselsvansker. Dobbelmuskulatur kan også påvirke dyrenes bevegelighet og livskvalitet.

Knyttet til enkeltraser

Prosjektet har testet for tre typer disruptive gener som er relativt rasespesifikke. Genet C313Y er assosiert med rasen Piemontese, genet Q204X sees oftest hos Charolais, og genet nt821 som er forbundet med Belgisk Blå. Alle genene er funnet i ulike slakt som ble testet i prosjektet. C313Y ble oppdaget i 10 slakt, Q204X ble funnet i 53 slakt og nt821 ble funnet i 16 slakt.

Disruptive gener ble for det meste funnet i krysninger, men også i rasene Charolais og Blonde d’ Aquitaine.

Ikke avgjørende for høy k-faktor

Fordi dobbelmuskulatur gir større og mer utviklede muskler, ville det være naturlig å tro at k-faktor alltid er høyere hos denne typen storfe – og dermed gir et godt klassifiseringsresultat. I prøvetakingsmaterialet ser vi ikke at k-faktor er høyere hos storfe hvor vi fant disruptive gener. Krysningsdyr med Holstein eller NRF som testet positivt for nt821 hadde en gjennomsnittlig k-faktor på 34,8. Dyr som ble testet på samme grunnlag, men som ikke var bærere, hadde gjennomsnittlig k-faktor på 40,24. Som resultatene viser kommer 9 av 10 slakt med svært høy k-faktor fra dyr uten disruptive gener. Ordinær avl for kjøttfylde og høy klasse kan altså gi samme økonomiske resultat.

Det er et klart mål at de disruptive genene skal fases ut av den norske storfepopulasjonen. Den enkelte produsent må bruke de neste fem årene på å fase ut slik genetikk fra sin besetning. Etter denne perioden vil det bli innført sanksjoner på bransjenivå. Endelig innretning på disse er ikke avklart mellom varemottakene. 

Dersom du ønsker å kartlegge din besetning, kan du ta kontakt med Storfekjøttkontrollen.