Oppsiktsvekkende EFSA-rapporter om velferd for verpehøner og slaktekyllinger

EUs Farm to Fork-strategi skal bidra til et rettferdig, sunt og miljøvennlig matsystem i Europa. Den skal samtidig sikre konkurransekraft for EUs bønder. Som en del av denne strategien skal alt regelverk knyttet til dyrevelferd i EU gjennomgås innen utgangen av 2023, herunder direktivene knyttet til dyrevelferd på gård. Med bakgrunn i dette har EU-kommisjonen bedt EFSA (den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet) legge frem sine vurderinger av velferd på gården for slaktekylling og verpehøns i Europa. Arbeidet er gjennomført av et ekspertpanel bestående av forskere fra ulike europeiske land ledet av danske Søren Saxmose Nielsen. Rapportene om verpehøner og slaktekylling ble presentert på et nettoverført seminar 28. mars.

Om EFSAs oppdrag 

Begge rapportene beskriver først de vanligste produksjonssystemene i Europa og peker på velferdsrisikoer, velferdskonsekvenser og dyrevelferdsindikatorer i ulike systemer. Velferdskonsekvensene er vurdert ut ifra alvorlighetsgrad, varighet og hyppighet. Til slutt kommer EFSA med anbefalinger for å forebygge, minske eller rette opp de påpekte velferdskonsekvensene.

Det er viktig å understreke at EFSA fikk beskjed om å vurdere dyrevelferd kun fra dyras ståsted og ikke ta hensyn til økonomi, gjennomførbarhet, bærekraft eller arealbruk. Dette er imidlertid faktorer EU-kommisjonen vil vurdere når de skal utarbeide forslag til nye regelverk. Derfor hevet nok noen og enhver øyebrynene da de leste EFSAs anbefalinger, spesielt når det gjelder dyretetthet.  

Fra rapporten om verpehøner 

Rapporten om verpehøner omhandler verpehøner i oppal, eggproduksjon og avlsdyra. Ifølge EFSA-rapporten er de mest alvorlige velferdskonsekvensene beinbrudd inklusive kjølbeinsbrudd, gruppestress, liten mulighet til å utføre bevegelse, utforsking og komfortatferd i tillegg til hudskader. Nebbtrimming er i Europa et vanlig inngrep som gjøres for å forebygge fjørhakking, men rapporten påpeker flere velferdskonsekvenser som følge av denne praksisen. EFSA anbefaler derfor at andre tiltak enn nebbtrimming settes inn for å unngå fjørhakking. I Norge er nebbtrimming forbudt.  

Rapporten peker også på velferdskonsekvenser av å holde høner i berikede bur sammenlignet med frittgående systemer. Den fastslår at konsekvensene for dyra er større ved å sitte i bur enn i frittgående systemer. Ifølge EFSA-rapporten bør høner ha tilgang til opphøyde strukturer som vagler og plattformer, samt tørt og løst strø i tillegg til veranda. I Norge går 94 prosent av verpehønene i fleretasjes aviarsystemer med tilgang på tørt strø og miljøberikelser.

For å vurdere dyrevelferd for verpehøner på en systematisk måte, anbefaler EFSA-rapporten at følgende indikatorer kan måles på slakteri; total dødelighet, fjørdrakt, sår, kjølbeinsbrudd og kassasjonsårsaker. Til slutt peker de på genetisk arbeid for å redusere flere av de omtalte velferdskonsekvensene. I Norge slaktes det svært få høneflokker, men dødelighet og fjørdrakt registreres systematisk på alle gårder, blant annet på de årlige veterinærbesøkene som inngår i dyrevelferdsprogram verpehøns.

Når det gjelder anbefalt dyretetthet brukes to metoder; en «ekspertfremkalling» (Expert knowledge elicitation, EKE) og en matematisk modell. Begge metodene beregnet hvor stor plass ei høne må ha for å utføre ni ulike atferder uforstyrret, uten å komme borti andre individer. Begge kom fram til en dyretetthet på 4 høner per m² for å gi alle dyr nok plass til å utføre atferder og for å ivareta en god fjørdrakt. I Norge følger vi EU-regelverket som innebærer 9 dyr per m², og anbefalingen fra EFSA innebærer dermed en halvering av antall dyr per m².

Fra rapporten om slaktekylling 

EFSA-rapporten om slaktekylling omhandler daggamle kyllinger, slaktekyllinger og avlsdyr. Ifølge EFSA er de mest alvorlige velferdskonsekvensene for daggamle kyllinger varme- og kuldestress, sult, tørst, håndteringsstress, lite hvile, navleproblemer og sensorisk over- og understimulering. For slaktekylling og avlsdyr blir det særlig pekt på lite hvile, gruppestress, forhindret mulighet til å utføre bevegelse, utforsking og komfortatferd, i tillegg til hudskader. For avlsdyra fremhever EFSA-rapporten i tillegg sult, tørst, beinbrudd, håndteringstress og manglende mulighet til å unngå uønsket seksuell atferd som alvorlige velferdskonsekvenser.

Rapporten kommer med flere anbefalinger for å redusere disse velferdskonsekvensene; genetisk seleksjon for å redusere sult hos avlsdyra, redusert dyretetthet, tilgang på tørt og løst strø, spiselige miljøberikelser, vagler, plattformer og tilgang på verandaer. De anbefaler videre en maks daglig tilvekst på 50g/dag for å unngå negative konsekvenser for dyra.

Ulike kyllinghybrider har ulikt genetisk potensiale for tilvekst. Tilvekst påvirkes i tillegg av fôring og dyrehelse. Hybridene som brukes i Norge i dag har en tilvekst på mellom 35 og 70g/dag. En reduksjon til maks 50g/dag innebærer nødvendigvis en overgang til mer saktevoksende hybrider.

For å vurdere dyrevelferd for slaktekylling på en systematisk måte, anbefaler EFSA-rapporten at følgende indikatorer kan måles på slakteri; dødelighet, sår, kassasjon og tråputer på slakt. Norske slaktekyllinger har lite tråputeskader, tørt strø og ulike berikelser. Alle de anbefalte velferdsindikatorene har vært rutinemessig registrert på slakteriene i mange år.

Anbefalt dyretetthet ble også her basert på de to metodene brukt på verpehøner. For slaktekylling ble det beregnet hvordan dyretetthet påvirker tråputeskader og mulighet for bevegelse. Metodene landet på samme tetthet uavhengig av hverandre. Ifølge denne EFSA-rapporten vil dyretetthet over 11 kg/m2 i slaktekyllingproduksjonen øke risikoen for mer tråputeskader og mindre bevegelse. Anbefalingen i EFSA-rapporten er derfor at dyretettheten ikke bør overstige dette.

Kun et utgangspunkt for diskusjon

Det er viktig å ha i bakhodet at EFSA kun skulle beskrive hva som er optimalt fra dyras side. I seminaret 28. mars ble det påpekt at de ikke forventer at regelverket vil følge anbefalingene, men at det er et utgangspunkt for videre diskusjoner.  

Norge er gjennom EØS-avtalen forpliktet til å følge opp EU-regelverk. Dersom disse rapportene medfører endringer i direktiv og forordninger, vil det også sannsynligvis medføre endringer for norske fjørfebønder. Et første utkast til nytt regelverk er forventet mot slutten av 2023.