Nyttige resultater fra kartlegging av dobbeltmuskulatur-genetikk

Bakgrunnen for prosjektet er en økende interesse for å øke kjøttfylde og oppnå høy klassifisering av slakt gjennom å ta inn sæd av dyr som er bærere av genmutasjoner som kan gi dobbeltmuskulatur. Begrepet dobbeltmuskulatur assosieres ofte med den omdiskuterte kjøttferasen Belgisk blå – en rase som preges av voldsom muskelvekst og dyrevelferdsutfordringer. Dobbeltmuskulatur finnes imidlertid i flere andre raser som Charolais, Aberdeen Angus og Blonde d’ Aquitaine, og i mindre ekstreme varianter enn hos Belgisk blå. De kan krysses inn i populasjonen, og det blir dermed vanskelig å oppdage av den som kjøper kalv.

Individene kan være heterozygote eller homozygote for disse genmutasjonene. Det vil si at det finnes en eller to kopier av mutasjonen. Begge alternativene gir synlige trekk for dobbeltmuskulatur, men homozygote i mer ekstrem grad enn heterozygote.

Selv om det foreløpig ikke er registrert dyrevelferdsutfordringer i vesentlig grad i den norske storfenæringen som følge av dobbeltmuskulatur, forutsetter bruk av genetikken at det avles på disse egenskapene i andre land. Det forutsetter med andre ord en populasjon som vil ha dyrevelferdsutfordringer på grunn av muskelfylden.

Resultater fra første prøvetakingsperiode

I prosjektet ble det besluttet å teste slakt med k-faktor 50 eller høyere i prøvetakingsperioden i 2021, uavhengig av rase, kategori, vekt og klasser. K-faktor er et forholdstall mellom vekt og lengde som inngår i klassifiseringslikningen for storfeslakt. Individer med k-faktor 50 eller høyere antas å være den gruppen der det er mest sannsynlig å finne disruptive gener.

Prosjektet mottok prøver fra totalt 23 slakterier, og til sammen 395 prøver fra dyr i besetninger i hele landet ble sendt til analyse. Av disse fikk 48 dyr påvist disruptive gener. Det utgjør 12 prosent av prøvematerialet. Fire ulike disruptive genvarianter ble oppdaget:

• C131Y er forbundet med rasen Piemontese. Det ble oppdaget i fire individer. Disse var simmentaler og krysninger, og heterozygote for genvarianten.
• Q204X er forbundet med rasen Charolais, men kan også forekomme i Limousin. Det ble oppdaget i 29 individer av rasene Aberdeen Angus, Limousin, Charolais og krysning. Kun heterozygote individer ble oppdaget.
• nt821 er forbundet med rasen Belgisk blå, men kan også forekomme i Charolais, Limousin og Blonde d’ Aquitaine. Denne mutasjonen ble oppdaget i ett individ av rasen Blonde d’ Aquitaine.
• T3811>G3811 er et ukategorisert gen forbundet med rasen Blonde d’ Aquitaine. Det ble oppdaget i 14 individer. Disse var krysninger, Blonde d’ Aquitaine og Limousin. 5 individer var homozygote for denne genvarianten.

Missense gener gir ikke dyrevelferdsutfordringer

Det finnes ulike mutasjoner i genene som koder for proteinet myostatin. Dette proteinet har som rolle å begrense muskelvekst i kroppen. Disruptive genmutasjoner fører til defekt myostatin og gir dermed uhemmet muskelvekst, mens missense genmutasjoner kun endrer oppskriften på proteinet. Det vil si at proteinet forandres, men fortsatt er funksjonelt.

I tillegg til disruptive genmutasjoner ble den missense genvarianten F94L oppdaget i 44 prosent av prøvematerialet. Dette utgjør 39 heterozygote individer og 134 homozygote individer. F94L er et gen som forbindes med rasen Limousin, men kan også forekomme i andre raser. Test for dette genet inngikk i standardprøvekittet som ble brukt, men det regnes altså ikke som et disruptivt gen. Dette genet er ikke forbundet med de samme dyrevelferdsmessige utfordringene som reelle mutasjoner for dobbeltmuskulatur og er vanlig å finne i norske besetninger.

I rasen Blonde d'Aquitaine er det først og fremst funnet varianter av T3811>G3811. Dette er en ukategorisert mutasjon som stopper produksjonen av myostatin, men forskning viser at homozygote individer fortsatt har noe myostatin.

Raser berørt

I prøvematerialet ble det altså funnet disruptive gener i det som var kategorisert som Charolais, Aberdeen Angus, Blonde d’ Aquitaine, Limousine, Simmentaler og krysninger. Det har imidlertid vist seg at rasetilknytningene er noe uklare siden slaktedata har blitt brukt som grunnlag. Noe videre bearbeiding av dette datagrunnlaget har ført til at en del krysningsdyr er registrert som ren rase. Denne forenklingen skaper grunnlag for misforståelser siden det i mange tilfeller er slik at små andeler av raser med kjente mulige mutasjoner kan være årsak til funnene. Vi beklager denne fremstillingen og vil gjøre rasetilknytningene mer presise i den andre prøveperioden.

• Av 199 individer som ble testet av dyr kategorisert som Charolais hadde 19 prosent påviste disruptive gener
• Av 16 individer av dyr kategorisert som Aberdeen Angus hadde 13 prosent påviste disruptive gener
• Av 7 individer av dyr kategorisert som Blonde d’ Aquitaine hadde 100 prosent påviste disruptive gener (ukategorisert mutasjon, som nevnt over)
• Av 118 individer av dyr kategorisert som Limousin hadde 3 prosent påviste disruptive gener
• Av 21 individer av dyr kategorisert som Simmentaler hadde 10 prosent påviste disruptive gener
• Av 102 kategorisert som krysninger hadde 11 prosent påviste disruptive gener (I praksis er altså flere av dyrene i punktene over også krysninger, ikke ren rase.)

Større utvalg i neste periode

Testkriteriene i første prøvetakingsperiode fanget ikke opp en del av krysningsindividene med mulige disruptive gener fordi de har lavere k-faktor enn 50. I neste prøveperiode vil den ene prosenten med høyest k-faktor av individer med rasekode krysning, kategori ungokse, morrase Holstein, Jersey og NRF inkluderes for å få et enda bedre bilde av utbredelsen av genvariantene. I tillegg fortsetter testingen av individer med k-faktor 50 eller høyere. Samlet betyr utvidelsen av testkriterier at ca. 800 individer vil testes i 2022. De aktuelle produsentene vil få tilsendt et skriv med informasjon om at disruptive gener er funnet i deres besetninger.

Næringa har bestemt å innføre økonomiske sanksjoner for slakt med uønsket genetikk fra 2025, og slakteriene vil etablere systemer for å håndtere dette. Derfor oppfordres produsentene til å bruke perioden fram til 2025 på å fase ut de uønskede genvariantene i sine dyrehold. Det er mulig å bestille testing av egen besetning gjennom Storfekjøttkontrollen.