Forskning viser at ei purke med god morsatferd utfører redebygging i god tid før grising, er rolig rundt grising, har god kommunikasjon med grisungene, evne til å samle dem, og hun har et relativt fast diings-, hvile-, og aktivitetsmønster. Hun har også evne til å legge seg ned på en kontrollert måte, reagerer raskt på grisungenes hyl, god evne til å legge opp juret, og hun er flink til å tilpasse seg en ny sosial gruppe. Slike viktige morsegenskaper er forbedret i TN70-purka. I tillegg har TN70-purka flere funksjonelle spener, spiser og melker bedre nå enn purkene for 10 år siden. Dette fører til flere avvente grisunger per kull.

Flere smågriser overlever

Tall fra avlsbesetningenes registreringer i Ingris de siste ti årene viser at smågrisenes overlevelse har økt med 30 prosent. Økningen i antall totalfødte har vært marginal, ca. 0,25 ekstra totalfødte. Økningen i antall avvente har derimot vært på 1,29 grisunger. Det betyr at økningen i avvente i hovedsak skyldes økt overlevelse. Vekten på kullet som purka avvenner har også økt i perioden, og purka er i bedre hold ved avvenning. Dette betyr at melkeytelsen til purka har økt, men også at hun har et bedre fôropptak, noe som er viktig for å unngå skuldersår.

Mindre skuldersår

Det er viktig at det er god balanse mellom grisungene og purka. Flere grisunger og større kullvekter vil kunne gi dårligere velferd for purka i form av for eksempel tap av hold og skuldersår. Det har ikke skjedd, fordi det samtidig har vært avlet for redusert forekomst av skuldersår og bedre hold ved avvenning.

Norsvins tall fra foredlingsbesetningene viser at 89 prosent av purkene som griset i 2019 og 2020 har score 0 på skuldersår, altså ingen hudforandringer ved avvenning. Videre hadde åtte prosent fått bedømmelsen 1, lett rødme i huden. Det er mindre enn én promille av purkene som har alvorlig skuldersår type 4, der såret er dypt. Disse resultatene er basert på 16 500 registreringer.

Mer livlig

Da den nye Yorkshire-linja ble blandet inn med det norske landsvinet, fikk den norske bonden en betydelig mer aktiv og livlig purke. Noen opplevde henne som aggressiv. Purka stiller andre krav enn tidligere, og rutiner i en del fjøs måtte endres. Purka trenger mer stimuli. Dette sikrer bøndene i dag med bedre tildeling av rotemateriale og grovfôr.

Selv om avlen har bragt TN70-purka et steg videre, jobbes det fortsatt for at morgendagens purke blir en enda bedre mor som får akkurat så mange grisunger som hun kan ta seg av. Dette vil gi spedgrisen en enda bedre start – noe som også gir grisene bedre grunnlag for god dyrevelferd resten av livet.

Kilder: 

Fremmerlid, I. 2015. Topigs Norsvins TN70-purke - En studie for å undersøke norske svineprodusenters erfaring med TN70-purka. https://nmbu.brage.unit.no/nmbu-xmlui/bitstream/handle/11250/295932/fremmerlid_master2015.pdf?sequence=3&isAllowed=y 

Norsvin 2020: https://svineportalen.no/avler-fram-bedre-dyrevelferd/ 

Ingris årsstatistikk: https://www.animalia.no/no/Dyr/husdyrkontrollene/ingris/arsstatistikk/