Norske forhold optimale for forskning på halebiting

Høsten 2017 søkte Norsvin om eksterne midler fra Forskningsrådet for å starte et forskningsprosjekt som skal undersøke flere aspekter rundt atferden halebiting. Prosjektet ble innvilget og er et samarbeid mellom Norsvin, Topigs Norsvin, Felleskjøpet Fôrutvikling, Animalia og NMBU (Norges miljø- og biovitenskapelige universitet). Prosjektet startet 1. august 2018 og har som hovedmål å redusere frekvensen av halebiting i Norge.

Halebiting i Norge

Norsk svineproduksjon har vært kjent for å ha «hele» haler, ettersom spedgrisen ikke halekuperes. Halebiting er ofte et tegn på at det er faktorer i miljøet rundt grisene som ikke er optimale. Sammenliknet med resten av Europa, har halebiting vært et mindre problem i Norge. Dette skyldes i hovedsak at besetningene er mindre og med god helsestatus, i tillegg til at vi har gode driftsrutiner og høye krav til dyrevelferd. Halebiting i en besetning fører ofte med seg ekstra kostnader knyttet til behandling, plass og økt fôrforbruk, og også tapte inntekter dersom dyr må avlives eller gjennom trekk eller kassering av slaktet.

Miljøregistreringer og helsestatus

Den første delen av prosjektet vi skal i gang med omfatter driftsstyring og miljø, hvor vi skal identifisere risikofaktorer i miljøet som påvirker forekomst av halebiting i norske besetninger. Dette skal gjøres gjennom storskalaregistrering av miljøet i besetninger med mye og lite halebiting. Basert på denne informasjonen skal vi utvikle nye protokoller og veiledere for å forebygge, forutse og håndtere halebiting på besetningsnivå.

Vi har allerede startet identifiseringen av ulike besetninger vi ønsker å ha med i prosjektet og har et samarbeid med en student fra Høgskolen i Innlandet som skal se på sammenhenger mellom halebiting og luftkvalitet i fjøset.

Prosjektet skal også samarbeide med et NMBU-finansiert doktorgradsprosjekt hvor målet er å undersøke forholdet mellom helsestatus og halebiting. Dette arbeidet ledes av Janicke Nordgreen ved NMBU Veterinærhøgskolen.

Genetisk variasjon?

I tillegg skal prosjektet undersøke om det er individuelle forskjeller mellom dyr når det gjelder å utøve halebiting og hvorvidt disse forskjellene skyldes genetisk variasjon eller ikke. Det er få genetiske studier av halebiting direkte, da det er en vanskelig og tidkrevende egenskap å registrere. Dette er fordi den ikke er uttrykt hele tiden slik som for eksempel fôrforbruk eller tilvekst, men oppstår raskt og periodevis. I tillegg er det et samspill mellom flere dyr i bingen; de som biter, de som blir bitt og dyr som ikke deltar.

Basert på informasjon fra tidligere arbeid mener vi at vi har et godt utgangspunkt for å gjøre genetiske analyser av halebiting. Vi er avhengig av informasjon om halebiting i besetninger og skal registrere forekomst av halebiting både på Norsvin Delta, i avlsbesetninger og i bruksbesetninger med krysningsdyr. I tillegg vil vi genotype alle krysningsdyr hvor vi registrerer halebiting for å gjøre det mulig å bruke informasjonen i avlsverdiberegningene senere.

Mulig å selektere dyr

Hvordan dyrene innad i en binge påvirker hverandres egenskaper som tilvekst, fôrforbruk, halebiting osv. er også arvelig. Det betyr at vi derfor har mulighet til å selektere dyr som er genetisk disponert for å bidra til at alle i bingen vokser godt og utnytter fôret effektivt. Det betyr i praksis at vi får mindre uønsket atferd i bingene som kan hemme egenskaper som tilvekst og fôrforbruk. Halebiting er et eksempel på slik atferd.

Flere studier har vist at å selektere dyr som sørger for god tilvekst i bingen også vil redusere forekomsten av halebiting i bingen. Dette skyldes at halebiting i utgangspunktet har en negativ effekt på tilveksten i en binge. Å ta i bruk slike indirekte genetiske effekter i avlsarbeidet vil derfor bidra til å forbedre dyrevelferden og det økonomiske resultatet hos bonden.

Dette prosjektet skal altså angripe halebitingsproblematikken fra flere ulike innfallsvinkler: gjennom helse, fôring, genetikk og driftsstyring. Prosjektgruppa ser fram mot samarbeidet på tvers av både organisasjoner og fagområder og har store forventninger til prosjektet.