Nesten 4000 veterinærbesøk er gjennomført i dyrevelferdsprogrammet for sau

Det er totalt rundt 9000 saueprodusenter som per nå skal inn i dyrevelferdsprogrammet for sau (DVP sau). Disse innrulleres puljevis gjennom en periode på to år for å kunne ta hensyn til sesongene i saueholdet og veterinærkapasitet. De to første puljene hadde frister til å gjennomføre både det obligatoriske kurset og veterinærbesøket i løpet av 2024. Den tredje puljen overlappet noe med pulje to og hadde frist 31. januar i år.

– Det kan virke som fristen kommer litt brått på, selv om vi har varslet i god tid. Av dem som hadde frist i januar, hadde over 85 prosent gjennomført kurset «Sauens atferd og velferd», men knappe 60 prosent hadde hatt veterinærbesøk, forteller Siv Svendsen, spesialveterinær i Animalia.

Spesialveterinær i Helsetjenesten for sau, Siv Svendsen. Foto: Caroline Roka / Animalia

Dersom de ikke har fulgt opp kravene og fristene i DVP sau, blir de stående med ikke «gyldig KSL» og risikerer trekk på oppgjøret ved levering av dyr til slakt.

Mangler tillatelse for utedrift

Av de vel 3850 produsentene som har hatt veterinærbesøk, er det rundt 3335 som har drift med innendørs oppstalling gjennom vinteren, vel 560 har drift med enkle dyrerom eller leskur, mens nesten 180 har helårs utedrift. Noen produsenter har kombinasjoner av disse driftsformene.

Blant avvikene som oftest rapporteres i Velferdsportal sau, den digitale registreringsplattformen til dyrevelferdsprogrammet, så utgjør manglende tillatelse fra Mattilsynet for utedrift den aller største andelen.

– Det var noe vi mistenkte på forhånd. Vi har forsøkt å informere om at dette er et sjekkpunkt i dyrevelferdsprogrammet, slik at de som driver med utedrift kunne innhente tillatelsen i tide.

Liggeplass er høyt på avvikslista

Liggeplass for sauen, både i fjøs og enkle dyrerom eller leskur, utgjør også en stor andel av avvikene. Deretter kommer vanntilgang og rutiner rundt lam og lamming.

– Mange av avvikene lukkes relativt raskt. Men per nå er det rundt 30 produsenter som har åpne avvik. En tredjedel av disse har gått over frist for lukking som fører til trekk på slakteoppgjøret dersom de leverer dyr til slakt nå, forklarer Siv Svendsen.

Smittesluse – vanligste forbedringspunkt

Under veterinærbesøket skal veterinær og produsent også registrere forbedringspunkter for dyreholdet. Etter besøk hos de rundt 3850 produsentene som har fulgt opp DVP sau til nå, er det notert vel 1900 forbedringspunkter. Over halvparten av disse handler om smittesluse.

– Det er krav om smittesluse i alle næringsrettede dyrehold. Vi har likevel valgt en praksis i dyrevelferdsprogrammet om ikke å sette avvik på dette nå i første runde. Derfor er det ingen overraskelse at manglende smittesluse dominerer blant forbedringspunktene, sier Svendsen.

Men hold, forebyggende helsearbeid og vanntilgang er også anmerket som forbedringspunkter i mange av dyreholdene.

Over 90 prosent har ekstra dyrevelferdstiltak

Det som er veldig positivt er at så mange som 93 prosent av produsentene hadde minst ett ekstra tiltak for god dyrevelferd. Her dominerer fostertelling og spesielt fokus på dyrevennlig håndtering og tillitsfulle dyr. Også lammegjemme, kameraovervåking, radiobjeller og regelmessig lufting av dyrene kommer høyt opp på lista.

– Vi håper at diskusjonene i DVP-besøket kan bidra til en bevisstgjøring rundt faktorer som kan bidra til både bedre dyrevelferd og bedre drift. Vi vet jo at mange kjenner på den ekstra utgiften de er påført gjennom dyrevelferdsprogrammet. I sum håper vi at både kurset som må gjennomføres og veterinærbesøket skal oppleves som en investering for bonden, sier Siv Svendsen.