Næringene er viktige pådrivere for bedre dyrevelferd

Torunn Knævelsrud er seksjonssjef for dyrevelferd ved Mattilsynets hovedkontor. Hun har jobbet med dyrevelferd og dyrehelse hele sitt yrkesaktive liv, først som praktiserende veterinær, så i den offentlige forvaltningen.

Fra dyrevern til dyrevelferd

Hun fastslår at vi har sett en sterkt økende interesse for dyrevelferd i Norge, og trekker frem arbeidet med Stortingsmelding nr. 12 (2002-2003) Om dyrehold og dyrevelferd som en viktig milepæl.

– Stortingsmeldingen ble senere grunnlaget for den nye dyrevelferdsloven som i 2010 erstattet dyrevernloven fra 1974. Den nye loven slår fast at dyr har egenverdi, uavhengig av den nytteverdien de måtte ha for oss mennesker. Denne bestemmelsen i loven har vært en viktig bakgrunn ved utformingen av dagens regelverk, poengterer Knævelsrud.

Næringene er viktige pådrivere

Næringene selv er viktige pådrivere for å bedre dyrs velferd. Knævelsrud trekker særlig frem næringenes dyrevelferdsprogram, KSL og Nyt Norge.

– Det at landbrukets aktører har klart å enes om et felles system, styrker inntrykket av at næringene er seriøst interessert i høy dyrevelferd som et kvalitetsstempel i norsk husdyrproduksjon, sier Knævelsrud.

Kravet fra forbrukerne om at dyr skal holdes på en bærekraftig og dyrevelferdsmessig forsvarlig måte har også vokst seg sterkere de senere årene. Det mener Knævelsrud legger ytterligere press på næringene til å sette riktig fokus.

– Mange av tiltakene for bedret dyrevelferd er ressurskrevende for produsentene. Det finnes flere eksempler på at næringen først har vært skeptisk, men at de så har gjort en god jobb i å tilpasse seg når de ser at det er kommersielt lønnsomt likevel, sier Knævelsrud.

Mattilsynets rolle

Mattilsynets oppgave er å foreslå regelverksendringer basert på faglig kompetanse, men til syvende og sist er det departementene som fastsetter regelverket.

–Vi får oppdrag om å utrede og foreslå regelverk, eller vi gjør det på eget initiativ. Sånn sett har vi i flere tilfeller vært en sterk pådriver for dyrevelferdsmessige forbedringer. Det er likevel alltid departementet som må gjøre avveiningene mellom dyrevelferd og andre hensyn, for eksempel bondens økonomi. Når regelverket er fastsatt, forholder vi oss til det når vi utfører tilsyn, forklarer Knævelsrud.

Stortinget har bestemt at Mattilsynet skal være dyrevelferdsmyndigheten i Norge, og gitt dem vide fullmakter og mange virkemidler. Slik mener Knævelsrud det bør være i fremtiden også.

– Enkelte grupperinger ønsker en annen tilsynsmyndighet, men de ser nok ikke hele bildet. Å dele ressursene mellom flere etater, vil gi økte kostnader og mindre penger til dyrevelferd. Jeg er overbevist om at dagens løsning er den beste, sier Knævelsrud, og roser næringene for å være aktive både med rådgivning og kompetanseheving hos produsentene.

Ny dyrevelferdsmelding

Arbeidet med ny dyrevelferdsmelding handler i stor grad om å identifisere ny kunnskap og nye utfordringer, mener Knævelsrud. Hun trekker frem oppdrettsfisk og tamrein som utfordrende områder.

– Oppdrettsfisk er i liten grad behandlet i den tidligere stortingsmeldingen, så her må det gjøres en jobb. Det er også viktig å se på tap av beitedyr til rovvilt, mener Knævelsrud.

Hun etterlyser bedre metoder for å kunne fastslå hvor god dyrevelferden egentlig er i Norge.

– Det er ikke tilfellet at vi har industrielt dyrehold i Norge, i alle fall ikke på landdyr. Norge har også strengere regelverk enn de fleste andre land på en rekke forhold som påvirker dyrevelferden. De velferdsindikatorene vi har, blant annet fra slakteriene, viser at vi er på god vei. I EU jobbes det med å utvikle en omforent metode for å etablere status og måle utvikling av dyrevelferd. Dette bør være et viktig tema også i den nye dyrevelferdsmeldingen, håper Knævelsrud.

Selv går hun ut i pensjonistenes rekker ved nyttår, og må følge innspurten fra sidelinjen.

– Fremover skal jeg kose meg med familien, ri og ta opp igjen gamle hobbyer, men jeg kommer definitivt til å savne både gode kollegaer og venner i Mattilsynet og i landbrukets organisasjoner, avslutter Knævelsrud.