Insekter som miljøberikelse for verpehøns
Fotograf: Animalia
Det er en økende interesse for bruk av insektlarver som mat- og miljøberikelse for verpehøner, spesielt siden EU opphevet forbudet mot bruk av insektproteiner i husdyrfôr i 2021. Det forskes mye på fordeler og ulemper ved bruk av insekter, enten som fôr eller som miljøberikelse. Resultatene er generelt sett svært lovende og fremhever det store potensialet insekter har for bærekraft, produksjon og til og med dyrevelferd. Men hva mener bøndene om dette, og har larvene hatt en effekt for dem og dyra deres?
– Målet med prosjektet «Smått er godt» var å teste bruken av tørkede insektlarver som miljøberikelse for verpehøner i en fullskala kommersiell sammenheng, forteller spesialrådgiver i Helsetjenesten for fjørfe Fernanda Tahamtani.
Praktisk gjennomførbart?
Frem til nå har alle studier på bruk av larver til verpehøner (og slaktekyllinger) blitt gjennomført i eksperimentelle fasiliteter. Disse er svært kontrollerte og gode for gjennomføring av vitenskapelige forsøk, men gjenspeiler ikke de faktiske forhold på en kommersiell gård.
– Det er viktig å undersøke og få klarhet i om tilførsel av larver har effekt på hønene og om det er praktisk gjennomførbart for bonden. Hvis det praktiske ved å gi larver til hønene ikke passer inn med bondens øvrige oppgaver og daglige ansvar, er det mindre sannsynlig at bøndene vil velge å bruke larver som en del av miljøberikelsen, sier Tahamtani.
Bonden sprer larvene direkte i strøet. Hønene reagerer umiddelbart med nysgjerrighet.
Fotograf AnimaliaPositiv effekt
Som en del av Smått er Godt-studien, hvor tilførsel av tørkede insektlarver ble testet ut som miljøberikelse for kommersielle verpehøner, ble bøndene bedt om å svare på noen spørsmål om deres inntrykk av bruken av insekter. Etter 25 uker med dette larveprogrammet ble bøndene spurt om deres mening om ulike ting som om hønene likte larvene og gledet seg til å ta dem imot og hvor enkelt og praktisk det var for bonden å distribuere larvene.
Alle bøndene som deltok i studien, var enige om at hønene var begeistret for larvene, og at hønene var mer spente når bonden kom inn i hønsehuset enn vanlig.
Høner hakker på og spiser larver som en del av berikelsene i miljøet
Fotograf AnimaliaIvrige og glupske høner
Ida Bamsrud var en av fire produsentene som var med i studien. Hun driver til daglig med eggproduksjon på Bamsrudlåven like utenfor Mysen. I løpet av prosjektet så hun visse atferdsendringer i fuglene sine.
–Hønene ble tydelig glade og forventningsfulle når jeg kom inn med bøtta fylt med larver. Jeg vil påstå at de var mer ivrige, og larvene ble veldig fort borte! Derimot merket jeg nok ingen stor forskjell i utfallet av produksjonen, forteller hun.
Det var bre enighet blant de deltagende bøndene om at de både ville anbefale bruk av larver på denne måten til andre eggprodusenter, og at de ville kjøpe larver dersom kostnaden var lik annen berikelse de allerede bruker, som for eksempel skjellsand.
Glede for bonde og høne
At larvene bidro til at hønene kunne utføre en mer naturlig atferd er noe flere av bidragsyterne til prosjektet trekker frem.
– Det er jo naturlig for høner å spise insekter, og det var fint å kunne tilby dem kost og miljøberikelse som både er naturlig og som stimulerer deres naturlige atferd, sier Ida Bamsrud. Hun kunne også fortelle at hun selv opplevde glede ved å gi hønene larver i strøet.
– Jeg gledet meg ofte minst like mye som hønene til de dagene larvene skulle spres, og det bidro helt klart til å øke min velferd på lik linje med hønene, sier Bamsrud avslutningsvis.
Viktig data
Smått er Godt-studien er den første studien som tester bruken av insekter til verpehøner i fullskala kommersielle forhold. Derfor gir den viktige data om de virkelige effektene av bruk av insekter i eggproduksjon. De fullstendige resultatene av studien er publisert i Journal of Insects as Food and Feed.
