Hvorfor holdes de fleste norske verpehøns innendørs?
Fotograf: Animalia/ Jonas Ruud
Et tilbakevendende spørsmål fra forbrukere er hvorfor ikke alle høner kan få være ute. Dyr som får gå ute har god plass, et variert miljø og stor valgfrihet. Så hvorfor holdes majoriteten av norske verpehøns innendørs, når alt håp om god velferd tilsynelatende er utendørs?
Den vanligste produksjonsformen for verpehøns i Norge er frittgående innendørs. Omtrent 85 prosent av alle hønene lever på slike gårder. Her kan hønene bevege seg fritt horisontalt og vertikalt, men de har ikke tilgang på utearealer.
Dyrevelferd handler om å sikre helse, legge til rette for naturlig atferd og sørge for at dyret har en god opplevelse av eget liv. Å se høner som går ute i gresset oppleves av mange forbrukere som mer naturlig enn at dyrene holdes innendørs. Den visuelle opplevelsen er sterk, og det kan være vanskelig å nå frem med de faglige argumentene for hvorfor majoriteten av hønene holdes innendørs. I denne artikkelen presenteres noen av grunnene til at frittgående hønsehold uten utearealer er den vanligste driftsformen her til lands.
God dyrehelse er avgjørende
God helse er helt avgjørende for å ha god velferd. Dødeligheten i norske verpehøneflokker er lav sammenlignet med de fleste andre land. Vi har svært få tilfeller av alvorlig smittsomme sykdommer. Denne gode helsesituasjonen kan ofte bli tatt for gitt, men den er et resultat av langsiktig og målrettet arbeid i mange ledd. Samtidig var fugleinfluensautbruddet høsten 2021 en kraftig vekker. Da denne alvorlige sykdommen rammet, klarte allikevel næringa å stoppe utbruddet raskt. Skadeomfanget ble da betydelig mindre enn det kunne ha vært uten det nasjonale målrettede arbeidet vi har med overvåkning og bekjempelse av smittsomme sykdommer.
Det finnes mange sykdomsfremkallende bakterier og virus som sirkulerer i villfuglpopulasjonen og som potensielt kan smitte til verpehøns. Fugler som holdes innendørs har en lavere risiko for å komme i kontakt med smittestoffer. Denne smittebeskyttelsen er et av de viktigste argumentene for å holde hønene innendørs.
Ulik risiko i ulike områder
Selv om risikoen for smitte er større for fugler som har tilgang på utearealer, betyr ikke det at hønene blir syke. I de aller fleste tilfellene går det bra. Før man eventuelt starter opp med økologisk eller frilandsdrift, trengs det en god faglig vurdering. Noen områder har en større risiko for fugleinfluensa enn andre, for eksempel hvis gården ligger kystnært, nært hekkeområder eller i tilknytning til vann og trekkruter. En høy risiko for å utsette fuglene for smitte av alvorlig sykdom er ikke forenelig med god dyrevelferd. Derfor må risikoen vurderes nøye opp mot de positive effektene av å la hønene få gå ut.
Egnet klima og trygge utearealer
Norge er et land med mye vær. I noen områder av landet vårt er vinteren lang og hard, i andre områder kan den være fuktig. Norsk landbrukspolitikk er lagt opp til at vi skal ha små besetninger i store deler av landet. Mange steder vil det derfor ikke være forsvarlig å slippe fuglene ut på vinterstid.
Det er heller ikke alle gårder som har så store og trygge utearealer at hønene kan slippes ut, uten fare for rovdyr eller smittestoffer.
Mattrygghet i alle ledd
Høner som holdes i konvensjonelle driftsformer bidrar til å produsere en viktig matressurs. Derfor må vi også tenke mattrygghet i alle ledd av produksjonen. Norske egg er garantert Salmonella-frie. Salmonella er en bakterie som kan overføres med egg. Hønene kan bli smittet hvis de kommer i kontakt med avføring fra villfugler eller gnagere. I mange tilfeller blir ikke hønene syke, men bakterien er en hyppig årsak til matbåren sykdom i andre land. Siden norske egg er frie for Salmonella, kan vi her til lands trygt spise produkter som inneholder rå egg.
FoU-prosjektet «Velferdshøna»
«Velferdshøna» er et 4-årig forskningsprosjekt som undersøker helse og velferd hos norske verpehøns. Et viktig delmål i prosjektet er å teste ut nye miljøberikelser for å gjøre miljøet mer variert for høner som lever innendørs. En god berikelse er smittesikker, trygg og interessant for hønene. Prosjektet skal teste ut mange ulike berikelser, blant annet larver og urter. Det skal registreres hva hønene er mest interessert i og om nyhetens interesse for berikelsene avtar raskt. Denne type praktisk forskning er viktig for å optimalisere innendørsmiljøet til hønene, spesielt når en høy andel av verpehønene ikke har tilgang til utearealer.
God velferd kan ivaretas både ute og inne, og det er fordeler og ulemper med begge typer drift. Eggproduksjonen skal skje i tråd med norsk regelverk. Bondens rutiner og management er en nøkkelfaktor for å opprettholde god velferd, uavhengig av om hønene er inne eller ute. Og uansett driftsform; næringsinnholdet i egget er det samme!