Hva påvirker kyllingens velferd?

Bonden har en viktig jobb med å holde flokken frisk gjennom å sikre gode smitterutiner i huset, ta ut dyr som er syke og sørge for et godt miljø med tørt strø, god luft, rent vann og riktig fôr og ulike lekeobjekter. Uansett hvilken type produksjon det er snakk om, er bonden den viktigste enkeltfaktoren for god velferd.

Bruker flere velferdsindikatorer

Vi kan måle hvordan dyra har det ved å registrere dyrets miljø eller dyret selv, ved hjelp av såkalte dyrevelferdsindikatorer. For å få et godt bilde av dyrets velferd, bør flere velferdsindikatorer sees i sammenheng, gjerne over tid.

Bonden registrerer daglig punkter som er viktig for dyrevelferd, som fôr- og vannforbruk, tildeling av miljøberikelser, antall syke eller døde dyr med mer. I tillegg er alle norske kyllingbønder med i dyrevelferdsprogrammet for slaktekylling som blant annet krever at alle skal ha minst to årlige veterinærbesøk. Veterinæren går grundig igjennom flokken med et ekstra øye på dyras helse og velferd, bondens drift og resultater. Alle kyllingflokker blir også vurdert for tråputeskader på slakteriet. Ved økning i antall tråputeskader, må bonden ha færre kyllinger i neste flokk.

Dyrevelferdsprogrammet for slaktekylling har nylig blitt utvidet med fire nye velferdsindikatorer; vektvariasjon, dødelighet, andel avlivet og kassasjon. Disse vil til sammen gi oss et bredere bilde av dyras velferd, og de vil være viktige verktøy for ytterligere forbedringsarbeid fremover.

Hvordan påvirker veksthastighet kyllingens velferd?

Det finnes ikke en omforent internasjonal definisjon av saktevoksende og hurtigvoksende hybrid. Dyrets tilvekst beregnes ut ifra hvor mange gram per dag dyrene har potensial for å legge på seg frem til en bestemt alder. Dersom vi tar utgangspunkt i 42 dagers alder, kan tilveksten variere fra 70 g/dag hos de mest hurtigvoksende hybridene til mindre enn 30 g/dag hos de mest saktevoksende. Hvor fort dyrene vokser avhenger hovedsakelig av genetikk, fôring og helse. Veksthastigheten ligger langs en gradient, og ulike studier og rapporter kan definere kategoriene saktevoksende og hurtigvoksende noe ulikt.

Nye, utenlandske studier som har sammenlignet ulike kyllinghybrider viser blant annet at hybrider som vokser saktere er mer aktive, viser flere positive atferdsuttrykk, har bedre beinhelse og mindre muskelskader enn hybrider som vokser raskere. Dette viser at redusert veksthastighet i seg selv kan påvirke dyrets velferd positivt.

Samtidig ser vi i en av studiene, som ble utført i Storbritannia, at dødeligheten for de ulike hybridene varierer mellom 2,1 prosent og 3,2 prosent for kyllingene som var definert som saktevoksende til 6,23 prosent for de hurtigvoksende. Til sammenligning var gjennomsnittlig dødelighet for hurtigvoksende kylling i Norge i 2019 på 2,64 prosent. Selv om vi ikke kan sammenligne tallene fra en slik studie direkte med nasjonale tall, tyder det likevel på at Norge ligger på et lavt nivå når det kommer til dødelighet. Den samme studien viste også positive effekter på dyras velferd av å redusere dyretetthet, selv om hybriden var den samme. Dette understreker poenget om at dyrevelferd påvirkes av en kombinasjon av mange faktorer; både genetikk, miljø og bondens daglige rutiner i huset.

Dokumentasjon av dyrevelferd er viktig

Registreringen av velferdsparameterne på gården, under transporten og på slakteriet gjør at vi vet mye om hvordan norske kyllinger har det. For eksempel viser tall fra norsk kyllingproduksjon en positiv utvikling både for tråputeskader, dødelighet og kassasjon de siste årene. Dette til tross for at vi som eneste land i verden kuttet ut bruk av koksidiostatika i kyllingfôret i 2016, noe som i andre land er utenkelig fordi det vil føre til store utfordringer med infeksjoner i mage- og tarmen, som igjen gir store helse- og velferdsutfordringer.

Det er vanskelig å sammenligne norske produksjonstall med resten av verden fordi knapt noe annet land publiserer sine nasjonale produksjonsdata åpent slik vi gjør i Norge, for eksempel i rapporten Kjøttets tilstand. En rapport fra EU-kommisjonen i 2016 viser at relevante velferdsindikatorer ved slakting, som tråputeskader, kun registreres for 20 prosent av kyllingene i EU. Produksjonsdata presentert i vitenskapelige rapporter tyder på at Norge ligger på et svært godt nivå når det gjelder sentrale velferdsindikatorer som tråputeskader og dødelighet sammenlignet med Europa og Nord-Amerika.

Ulike velferdsindikatorer indikerer, som vist over, at norske kyllinger har god velferd i internasjonal sammenheng. Grunnlaget for dette er både et strengt offentlig regelverk og systematisk arbeid med velferd i næringa gjennom dyrevelferdsprogrammet. Det norske offentlige regelverket sikrer bedre plass for kyllingene enn i andre land. Spesialproduksjoner er basert på mer plass i mange land, men regelverket sikrer i Norge bedre plass til alle kyllinger. Næringa har selv innført miljøberikelse i alle kyllingflokker de seinere åra. Dette sikrer at viktige atferdsbehov imøtekommes og stimulerer naturlig atferd. Både bruk av ulike hybrider, miljøtiltak, jevnlige veterinærbesøk og kompetanseheving hos bonden fører til ytterligere forbedring av kyllingens velferd, og det er noe norsk kyllingnæring jobber med kontinuerlig.  

Referanser:

UK-studie: https://www.nature.com/articles/s41598-020-72198-x

Uni of Guelph- rapport: https://globalanimalpartnership.org/wp-content/uploads/2020/09/Better_Chicken_Project_Summary_Report_Global_Animal_Partnership.pdf

EU-rapport: http://ec.europa.eu/food/audits-analysis/overview_reports/act_getPDF.cfm?PDF_ID=698

Kjøttets tilstand 2019 https://www.animalia.no/contentassets/22ea8d4cc4944d6e85dacf3f5e473ae4/kjottets-tilstand-2019.pdf