Forskning på det optimale fjøset for bedre trivsel hos sau og bonde

For å forstå hvordan ulike enkle bygningsløsninger og tilgang til uteareal påvirker sauens helse, velferd og produksjonsparametre, ble det utført både spørreundersøkelser og besetningsbesøk. Sauefjøset skal ikke bare ivareta dyras behov i vinterfôringsperioden, men det er også arbeidsplassen til bonden og potensielt av stor betydning for bondens arbeidsdag. Utgangspunktet i FåreBygg har derfor vært at man må se bondens velferd i sammenheng med dyrevelferden.

Den brede og tverrfaglige tilnærmingen i prosjektet har bidratt til resultater som vil danne et viktig beslutningsgrunnlag for videreutvikling av en framtidsrettet og bærekraftig produksjon av norsk sauekjøtt.

Hva betyr mest for bonden?

Av de 3764 saueprodusentene som mottok spørreundersøkelse, var det 1206 som svarte. Med undersøkelsen ønsket vi bl.a. å finne ut mer om effekten av ulike bygnings- og drifts- løsninger på sauens helse og bondens fysiske arbeidsmiljø. Er det sammenhenger mellom hvordan bonden opplever arbeidsmiljøet sitt, jobbtilfredshet, arbeidsmotivasjon og holdninger til håndtering av sauene? Analysene har gitt ny og spennende innsikt i hvilke faktorer som er mest avgjørende for saueprodusenters jobbtilfredshet og holdninger. Dette kan i sin tur kan ha konsekvenser for kvaliteten på husdyrrøkt og dermed også dyrevelferden.

Hva betyr mest for sauen?

Til feltarbeidet har vi videreutviklet en velferdsprotokoll for sau, bl.a. med å innlemme kvalitative atferdsregistreringer. Med denne protokollen gjennomførte tre veterinærer og to veterinærstudenter velferdsregistreringer i 64 sauebesetninger i ulike deler av landet. Og de ble tatt godt imot av produsentene. Det ble totalt utført helseundersøkelser av 1759 sauer i tillegg til at det ble gjort en rekke miljøregistreringer i fjøset. For mange av helsetilstandene vi undersøkte var det heldigvis lav forekomst. Forvokste klauver og fortykket hud på knærne var blant de vanligste problemene vi registrerte. På avslutningsseminaret vil vi presentere informasjon om hvilke faktorer ved fjøset og drifta som har mest å si for de ulike helse- og atferdsmessige indikatorene på sauevelferd. Ved å koble data fra felt med spørreundersøkelsen har vi også funnet interessante sammenhenger mellom sauebønders arbeidsmotivasjon og sauenes atferd.

Data fra spørreundersøkelsen ble slått sammen med både dataene vi registrerte i felt og data fra Sauekontrollen. I den avsluttende prosjektfasen ser vi etter flere sammenhenger som kan komme til nytte for saueprodusenter som ønsker å finne gode løsninger for seg selv og sauen i forbindelse med oppgradering av gammelt fjøs eller bygging av nytt.

Plass til får?

For de andre husdyrartene har norske myndigheter satt helt spesifikke krav til størrelse på bingeareal, men ikke for småfe. Så hva er behovene til sau? Hvor stor plass trenger de? Anbefalinger og krav til bingeareal for sau varierer forbausende mye fra land til land. I Norge er det ganske vanlig å holde søyer i binger med et areal på 0,75-0,90 m2/dyr. For bedre å kunne svare på spørsmålet om hvor stor plass søyer trenger, gjennomførte vi et forsøk der søyer hadde bingeplass på henholdsvis 0,75 m2/søye, 1,50 m2/søye og 2,25 m2/søye. I forsøkene gjennomførte vi omfattende atferdsobservasjoner av søyenes aktivitet.

Etehastighet og vanninntak

Vi gir ofte søyer kraftfôr i lange fôrtroer der alle søyene i bingen kan spise samtidig. Vi «håper» da at alle søyene får sin andel av kraftfôrmengden, men det kommer selvsagt blant annet an på hvor fort hver enkelt søye spiser. Også her satte vi opp et forsøk der vi målte søyenes etehastighet både når de fikk spise alene og to sammen.

Lammingstiden er travel for sauebøndene. Blant annet så reorganiseres bingene i sauehuset. Søyer som skal lamme eller nettopp har lammet settes i enkeltbinger. Siden dette tross alt er en relativt kort periode, er det mange som ikke har fått satt opp drikkenipler eller drikkekar til alle søyene og heller satser på manuell tildeling i bøtter. I et forsøk ble inntaket av drikkevann målt daglig i de første 14 dagene etter lamming for 18 Nor-X søyer med tvillinglam.

Resultatene viste at vannopptaket varierte forbausende mye både mellom søyer og fra dag til dag.

Enkel fôring – et dyrt alternativ?

I en spørreundersøkelse i 2012 oppga 90 prosent av saueholderne at de fôret sauene med grovfôr mer enn en gang daglig. Det antyder at de har et tradisjonelt system med fôrbrett. Bruk av fôrhekker og rundballer er imidlertid enklere og arbeidsbesparende, men en klar ulempe er stort fôrsøl. I to forsøk ved NMBU ble mengden av fôrsøl registrert ved ulike typer fôrhekker, ulik kvalitet på grovfôret og mengde fôr i fôrhekken (hele/halve rundballer) for grupper av drektige søyer. Mengden fôrsøl var generelt stor og tilsvarte faktisk mer enn forventet daglig fôropptak.

Kostnader og arbeidstid i nye sauefjøs: Enkle løsninger eller automatisering?

I en egen arbeidspakke ledet av NIBIO ble blant annet kostnader og arbeidstid i relativt nye bygnings- og driftsløsninger for sau nøye undersøkt. Det ble gjennomført en spørreundersøkelse til sauebønder som bygde nye fjøs i 2008 eller senere, basert på spørreundersøkelsen som ble gjennomført tidligere i prosjektet. I undersøkelsen spurte vi om investeringer, maskin- og driftskostnader og arbeidstid i fjøset, inkludert håndtering av gjødsel.

Disse dataene vil brukes til å finne ut av hva som driver totale kostnader i nye sauefjøs, i hvilken grad mekanisering faktisk reduserer arbeidskostnader, og om det er store forskjeller i kostnader i forskjellige typer bygninger. Mange av disse dataene vil være ferdig analysert i løpet av vinteren og presenteres på sluttseminaret for FåreBygg-prosjektet på Tynset i februar 2019.