Skal se på avlsdyrene i slaktekyllingproduksjonen
Fotograf: Animalia/ Grethe Ringdal
Animalia har sammen med Norsk kylling, Nortura, Felleskjøpets Fôrutvikling og NMBU fått 3,75 millioner kroner av Forskningsrådet til å jobbe for et godt miljø og god velferd hos foreldredyrene i norsk kyllingproduksjon. Prosjektet heter «God velferd for avlsdyr i slaktekyllingproduksjonen gjennom optimalt fysisk miljø og management - Foreldrevelferd» og varer fra 2021 til 2024.
Artikkelen er også trykket i Fjørfe nr. 1- 2021
En viktig verdi for norsk landbruk er å sørge for god dyrevelferd for alle dyr. God velferd innebærer god helse, utløp for viktige behov, og positive opplevelser. God dyrevelferd handler altså ikke kun om fravær av sykdom og skade, men også om tilstedeværelse av positive opplevelser. Norsk slaktekyllingproduksjon omfatter 600 000 avlsdyr, som legger eggene som blir til 70 millioner slaktekyllinger årlig. Sammenlignet med slaktekyllingen er det forsket lite på hvordan vi kan sørge for best mulig dyrevelferd og positive opplevel- ser for foreldregenerasjonen. Hovedmålet for prosjekt Foreldrevelferd er derfor å sikre god velferd hos avlsdyrene gjennom optimalt fysisk miljø og stell.
Prosjekt Foreldrevelferd
Prosjekt Foreldrevelferd (NFR nr. 317322) er finansiert av Animalia og Forskningsmidlene for jordbruk og matindustri (FFL/JA) og ledes av Animalia. Norske samarbeidspartene er Norsk kylling, Nortura, FKF og NMBU - Fakultet for Biovitenskap. Internasjonale samarbeidspartene er Københavns Universitet, Universitetet i Bern, Sveriges Landbruksuniversitet, Lund Universitet og Wageningen University.
Norge er et av de første landene i verden til å innføre krav om vagler og miljøberikelser til avlsdyrene, men vi mangler kunnskap om hvordan dette bør løses i praksis. Vi skal undersøke hvilke vagler og miljøberikelser dyrene selv foretrekker både i oppal og rugeeggproduksjonen, og hvordan disse kan inkluderes i eksisterende innredning. En annen viktig faktor i miljøet er lys, men det finnes lite vitenskapelig kunnskap om hvordan ulike lyskilder påvirker dyras atferd og velferd. Derfor er lyskilder et eget delmål i prosjektet.
Dyrevelferdsprogrammet for avlsdyr trer i kraft fra 2021, og medfører blant annet jevnlige veterinærbesøk. God beinhelse er sentralt for god dyrevelferd, og økt kunnskap om årsaker til fot- og beinhelseproblemer er viktig for veterinærenes rådgiving til den enkelte bonde. Sår i tråputen er en viktig velferdsindikator i dyrevelferdsprogrammene for slaktekylling og kalkun. En validert tråputeskala tilpasset avlsdyrene skal derfor utvikles i prosjektet, og tas i bruk for å evaluere og forbedre dyrevelferd.
Behovet for restriktiv fôring av avlsdyrene i deler av oppalsperioden er en konsekvens av seleksjon for tilvekst og effektiv fôrutnyttelse hos slaktekyllingen. Styrt fôring er nødvendig, men det kan i perioder medføre sultfølelse og atferdsforstyrrelser. Ulike fôrtilpasninger som økt fiberinnhold og redusert energiinnhold kan forbedre dyras velferd i denne perioden, og er derfor et viktig mål i prosjektet. Dette har ikke tidligere blitt systematisk undersøkt i Norge.
Som alle fjørfebønder vet, så er innredning, lys og fôr betydelige investeringer, og kunnskap fra dette prosjektet vil gi oss et etterlengtet og kunnskapsbasert utgangspunkt for å tilrettelegge for optimal velferd. Mange av delmålene vil foregå som feltforsøk ute i besetninger, så norske oppalere og rugeeggprodusenter vil være viktige deltagere i prosjektet.