Endringer kan gi Mattilsynet bedre forhold til bonden

Stig S. Gezelius er professor ved Universitetet i Sørøst-Norge. Han har jobbet med Aniwel-prosjektet, som handlet om å fremskaffe kunnskap om hvordan en gjennom forvaltning bedre kan oppfylle Dyrevelferdslovens formål. Prosjektet ser blant annet på forholdet mellom Mattilsynet og matprodusentene, og kommer med anbefalinger som forventes å ha betydning for forvaltningskapittelet i den nye dyrevelferdsmeldingen.

– Våre anbefalinger bygger på et omfattende datamateriale der både næringen og forvaltningen har vært involvert. Resultatene fra prosjektet understøttes av internasjonal forskning, og utfordringene vi ser i Mattilsynet er klassiske utfordringer som gjelder offentlig tilsyn i mange sektorer. Det handler i stor grad om tilsynsutfordringer knyttet til enhetlighet, virkemiddelbruk og bruk av skjønn, forklarer Gezelius.

Formålsorientert tilsyn

En anbefaling er at Mattilsynet må dreies mot et mer formålsorientert tilsyn, der dyrets faktiske velferd settes i sentrum for tilsynet.

– Hvis en bonde bryter en regel fordi han misforsto regelen, er det da mest hensiktsmessig å gi en veiledning i regelverket, eller å bare gi et gebyr, spør han.

Gezelius savner en tydeligere debatt på hva kriteriene for enhetlig tilsyn og virkemiddelbruk skal være.

– Er det enhetlig å alltid reagerer på samme måte overfor en overtredelse? Vi mener det er hensiktsmessig å vurderer graden av subjektiv skyld, før man avgjør hvilken reaksjon som er den riktige i hvert enkelt tilfelle, forklarer han.

Gezelius mener en bedre tilnærming til enhetlighet vil gi bedre effekt mot at folk gjør samme feilen igjen.

– Følelsen av tillit, samt rettmessig og skikkelig oppførsel fra myndighetenes side, gir økt samarbeids- og lovlydighetsvilje. Da er man ikke like avhengig av å overvåke hele tiden. For et tilsyn som Mattilsynet, som har mange oppgaver og knappe ressurser, er det enormt ressursbesparende om folk passer på hverandre og seg selv, sier Gezelius.

Mennesket i tilsynet

Menneskelige faktorer har også stor betydning for tilsynet.

– At noen inspektører lykkes bedre enn andre, skyldes i stor grad personlige forutsetninger. De er gode til å kommunisere og til å utøve makt med sosial fingerspissfølelse. Vi anbefaler at man disponerer personellressurser etter hva slags type samhandling man trenger. I noen tilfeller trengs en inspektør som er god på dialog. Andre ganger er det nødvendig med en inspektør som er betydelig hardere i klypa, sier Gezelius.

Veiledning og stedlig ledelse

– Vi har argumentert for at veiledning må få status som virkemiddel og anses som en sentral del av tilsynets virksomhet. Det gir et mer tidkrevende tilsyn, men det koster å gjøre ting riktig, poengterer han.

– Flere inspektører har sagt at de opplever svekket tilgang på leder som en faglig dialogpartner. Vi anbefaler derfor å styrke den stedlige ledelsen i Mattilsynet, fortsetter han.

Figur: Husdyrprodusenters mening om behovet for Mattilsynet (prosent). Kilde: Aniwel.

Klagebehandling og utdanning

Gezelius er klar på at klagebehandling bør gjøres eksternt, for å styrke allmennhetens tillit til en upartisk prosess. De anbefaler også at det opprettes en nasjonal inspektørutdannelse.

– Tilsynene har tilgang til stadig mer potente og straff-lignende virkemidler. Inspektørene utøver i dag sin virksomhet i kraft av sine fagutdanninger, ikke basert på en felles inspektørutdannelse. Dette bør vi gjøre noe med, anbefaler han.

Mattilsynet, næringen og den offentlige debatten

Det er klare kontraster mellom resultatene i Aniwel og bildet som gis i den offentlige debatten.

– Den offentlige debatten skjer i massemediene, der kampen om leserne krever spissede, forenklede budskap. Ytterpunktene er mest aktive, noe som gir harde konfrontasjoner og uforsonlige fronter, forklarer han.

Forskningsresultatene gir et langt mer nyansert bilde.

– Dataene viser at Mattilsynet fungerer ganske bra, men at det er behov for noen forbedringer. Vi ser også at husdyrnæringene slutter opp om at dyrevelferd er en viktig verdi, og forstår nødvendigheten av både lovverk og tilsyn. Det gir et godt grunnlag for det videre arbeidet, konkluderer Gezelius.

Figur: Søyler i det formålsorienterte tilsynet. Kilde: Aniwel