Effektiv kjøttproduksjon kan kombineres med god kyllingvelferd

En av de største utfordringene verden står overfor er å produ - sere nok mat til en økende befolkning i en tid med klima - endringer og uro. Egg og kyllingkjøtt er i dag hovedkilden til animalske proteiner på verdensbasis, og kyllingproduksjon er verdens raskest voksende husdyrproduksjon, både i volum og antall individer.

I 1960 ble det produsert 10 millioner tonn kyllingkjøtt i verden. I 2018 ble det produsert hele 133 millioner tonn fjørfekjøtt, mot 120 millioner tonn svin, 72 millioner tonn storfe og 25 millioner tonn sauekjøtt. Produksjonen av fjørfekjøtt forventes å øke til 150 millioner tonn i 2032.

I 2018 var årlig gjennomsnittskonsum av kyllingkjøtt i verden 14 kg per person. I USA konsumerte hver person i snitt 48 kg samme år. I Norge spiste vi til sammenligning 21,6 kg kylling - kjøtt hver i 2023.

Verdens største produsent av fjørfekjøtt er USA, Kina er nest størst, mens EU ligger på tredjeplass med Brasil like bak. Verdens største kyllingprodusent er det brasilianske helkjedeselskapet JBS S.A., som i 2018 slaktet 3,5 milliarder kyllinger. Til sammenligning ble det satt inn 75 millioner kyllinger i norske fjørfehus i 2023.

Mange fortrinn

Denne store økningen skyldes en kombinasjon av effektiv produksjon av rimelig og sunt kjøtt, økt kjøpekraft og enkel tilberedning. Produksjon av kylling er lite plasskrevende og arbeidskrevende. Det kan produseres overalt, og produsenten er ikke avhengig av lokale fôrressurser eller beiteområder.

Kyllingkjøtt har en mild smak som de fleste liker og er relativt enkelt å tilberede. Kyllingkjøtt aksepteres av de fleste religioner og etniske grupper og spises dermed over hele verden. I tillegg er kylling magert og næringsrikt kjøtt og anbefales som en del av et sunt kosthold.

Bærekraft er blitt en viktig driver for konsumvalg. Kyllingproduksjon har et lavt klimagassutslipp per kilo produsert kjøtt.

Figur 1: Skjematisk fremstilling av avlsarbeidet for slaktekylling, hvor ønskede egenskaper foredles frem i pedigree-dyrene og krysses videre i høne- og hanelinjer frem til bruksdyrene i løpet av fem år. Kilde: van Eenennaam et al. 2021.

Svært effektivt avlsarbeid

En av årsakene til det hvite kjøttets suksess er et effektivt og målrettet genetisk avlsarbeid. På toppen av avlspyramiden velges det ut individer som på sikt gir den ønskede genetiske fremgangen. Det tar fem år fra endringer i det genetiske arbeidet på toppen av pyramiden får en effekt på bruksdyra. Ingen andre landbaserte husdyrproduksjoner er i nærheten av dette korte tidsintervallet for genetisk progresjon.

Kyllingproduksjonen omfatter over 70 milliarder kyllinger årlig på verdensbasis. Mer enn 90 prosent av dyra kommer fra de to multinasjonale selskapene Aviagen og Cobb-Vantress. Begge selskapene produserer ulike kyllinghybrider. Aviagen har blant annet varianter av Ross, Ranger og Hubbard i porteføljen, mens Cobb og Sasso er de mest kjente hybridene fra Cobb-Vantress.

I motsetning til for storfe, svin og sau, har vi ingen egen fjørfeavl i Norge. Den norske fjørfeavlen tok slutt på 90-tallet, da forbudet mot import av rugeegg og livdyr ble opphevet i forbindelse med at Norge skulle inn i EØS. På grunn av det lille volumet i norsk produksjon, kunne vi ikke konkurrere med det effektive avlsarbeidet som store, multinasjonale konserner driver. Alt dyremateriale i norsk kyllingproduksjon er i dag importert fra Aviagen sine avlsbesetninger i Europa, hovedsakelig Sverige og Frankrike.

Spesialiserte linjer krysses

I avlsarbeidet vektlegges ulike egenskaper som tilvekst, fôrutnyttelse, kjøttutbytte, immunforsvar, sirkulasjonssystem, beinhelse og reproduksjon i et samlet avlsmål. Disse egenskapene foredles frem i spesialiserte høne- og hanelinjer og krysses deretter i flere generasjoner for å få frem ønskede kvaliteter hos bruksdyra. De fleste land har to eller tre generasjoner av slaktekylling som fungerer som formeringsbesetninger. I Norge har vi to generasjoner slaktekylling, og foreldredyrene importeres som rugeegg, hovedsakelig fra svenske eller franske besteforeldreflokker.

Ulike hybrider har ulike egenskaper. Noen vokser fort og krever topp management, noen vokser saktere og er mer robuste med tanke på helse, miljø og management. Andre igjen er såkalte kombihybrider som kan produsere både kjøtt og egg, noe som egner seg for nisjeproduksjoner og småskalaproduksjon.

Avlsmålet innen samme hybrid vil også variere over år i takt med globale trender. Gjennom seleksjonsarbeidet vil ulike hybrider hele tiden endres, forbedres og tilpasses nye behov i markedet.

Velferdsindikatorer måler dyrevelferd

Dyrevelferd handler om individets mestring av sitt miljø. Dyrets mestring avhenger av biologisk funksjon, mulighet for naturlig liv og dyrets subjektive opplevelse. Dyrets velferd kan måles ved å bruke såkalte velferdsindikatorer, altså målinger i dyrets miljø (ressursbaserte) eller direkte på dyret (dyrebaserte). Eksempler på viktige ressursbaserte indikatorer er dyretetthet, utforming av innredninger, kvalitet på strø, luft, lys, fôr og vann. Imidlertid påvirkes enkeltindividets mestring av genetikk, helse og personlighet, og dyrebaserte indikatorer er sensitive for slik variasjon. Eksempler på viktige dyrebaserte indikatorer er halthet, sår, renhet, fjørdrakt og atferdsuttrykk som frykt, aggresjon og lek.

En pålitelig dyrevelferdsvurdering innebærer bruk av objektive, validerte dyrevelferdsindikatorer og standardiserte observasjoner over tid på en så stor andel av dyra som mulig.

Dyrevelferd er en dynamisk tilstand som hele tiden beveger seg langs en gradient som strekker seg fra veldig god til veldig dårlig avhengig av dyrets situasjon. Et viktig mål for norsk husdyrproduksjon er at hvert dyr stort sett skal ha god velferd. Men i likhet med oss mennesker, vil også dyras velferd variere i løpet av en dag og i løpet av livet.

Oppmerksomhet rundt rask vekst

Vektleggingen av tilvekst og fôrutnyttelse i de hurtigvoksende hybridene har resultert i en effektiv produksjon, men har samtidig medført vekstrelaterte lidelser hos en andel av dyrene. En rekke studier har de siste tiårene funnet sammenheng mellom høy tilvekst og forekomst av lidelser som halthet og sirkulasjonssvikt. Dette har fått økende oppmerksomhet blant både forskere, myndigheter og forbrukere, hovedsakelig i den vestlige verden.

De siste årene har det vært store kampanjer i regi av dyrevernsorganisasjoner i Europa og USA for å forby hurtigvoksende hybrider, hvor begreper som “turbokylling”, “monsterkylling”, “Frankenchicken” og “Plofkip” («eksploderende» kylling) har blitt brukt. I 2023 forsøkte dyrevernorganisasjoner i England å gå rettens vei for å forby hurtigvoksende hybrider fordi de mente det stred mot landets dyrevelferdslov. Men retten slo fast at det ikke finnes vitenskapelig enighet om at hurtigvoksende hybrider lider av dårlig helse eller velferd.

Myndigheter både på nasjonalt og europeisk nivå har også engasjert seg. Eksempelvis la danske politikere i 2024 frem en avtale om dyrevelferd som blant annet inneholdt krav om stopp i statlig innkjøp av kjøtt fra hurtigvoksende hybrider, markedsføringsmidler til sakterevoksende hybrider og arbeid for å forby hurtigvoksende hybrider i EU.

EFSA, den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet, la frem sine vurderinger av velferd for slaktekylling i 2023 og konkluderte med at daglig tilvekst ikke bør overstige 50 g for å sikre god velferd. I kjølvannet av dette, bad EU-kommisjonen i januar i år alle medlemslandene beskrive hva de har gjort for å oppfylle kravene i EU-regelverket for hold av slaktekylling.

Økt andel sakterevoksende hybrider

Stor oppmerksomhet rundt dyrevelferd kombinert med økt kjøpekraft har ført til et økende marked for kjøtt fra sakterevoksende kyllinger, som gjerne inngår i ulike dyrevelferdskonsepter som en del av aktørenes markedsføring og posisjonering, hovedsakelig i Vest-Europa. Nederland er omtalt som et fore - gangsland, siden det kun selges sakterevoksende hybrider i dagligvarekjedene der. Imidlertid utgjør denne produksjonen kun 40 prosent av den totale kyllingproduksjonen i landet. De resterende 60 prosent er produksjon av Ross 308 til eksport. Et annet land med stor produksjon av sakterevoksende kylling er Frankrike, hvor dette utgjør rundt 25 prosent av landets totale kyllingproduksjon.

I Norge er det tilsvarende tallet foreløpig rundt 30 prosent og består hovedsakelig av Hubbard JA787. Høsten 2023 meldte de store aktørene i det norske kyllingmarkedet at de gradvis skal fase ut bruk av Ross 308 til fordel for mer sakterevoksende hybrider.

I utviklingsland ser vi at trenden går motsatt vei. Der går man i økende grad bort fra små, familieeide dual-purpose produk - sjoner og over til større produksjonsenheter med mer hurtig - voksende hybrider for å sikre nok og trygg mat til befolkningen.

Spørsmål om bærekraft

En av utfordringene med sakterevoksende hybrider er at de krever mer mat per kilo produsert kjøtt, de bruker lenger tid på å nå slaktevekt – noe som reduserer effektiviteten i fjørfehuset, og de legger beslag på et større landareal til dyrking av fôr. Flere av dyrevelferdskonseptene, blant annet ECC (se faktaboks) innebærer en kombinasjon av sakterevoksende hybrider og lavere dyretetthet. Dette legger beslag på enda større arealer dersom volumet skal opprettholdes. Samtidig er en slik omlegging positiv for dyras helse og velferd, noe som tydelig illustrerer viktige målkonflikter.

Bærekraft er et komplekst begrep, og en bærekraftsanalyse består av mange elementer. Sakterevoksende hybrider bruker generelt mer ressurser i produksjonen. Samtidig bidrar redusert dødelighet og kassasjon i motsatt retning. To nye norske studier viser at ved å endre fra Ross 308 til Hubbard JA787 i en verdikjede, ble både dødeligheten gjennom produksjonsperioden, herunder førsteukedødelighet, total dødelighet og transportdødelighet, samt kassasjoner på slakteriet vesentlig redusert. En reduksjon i kassasjon fra 2,17 prosent til 0,65 prosent er klart positivt både i et dyrevelferdsperspektiv og et bærekraftsperspektiv.

Hybridene utvikler seg også

Valg av hybrid, og vurderingen av hvorvidt en kylling er funk - sjonsfrisk og har god velferd, kan ikke kun basere seg på hybridnavnet eller veksthastighet. Hybridene endrer seg relativt raskt som følge av seleksjon, de kan endre navn ved behov, og hybridens velferd avhenger av management, fôring, dyretetthet, slaktealder med mer. I tillegg til det genetiske grunnlaget dyra har med seg, vil andre viktige faktorer som veksthastighet, slaktevekt, slaktealder, dyretetthet, kvalitet på luft, strø, vann, fôr, lys, miljøberikelser, smittepress og bondens daglige rutiner i huset påvirke velferd hos norske kyllinger. Når vi ser på utviklingen over tid i Norge når det kommer til viktige parametere som dødelighet, kassasjon og tråpute - skader, ser vi generelt en kontinuerlig positiv utvikling, og disse resultatene er en sum av genetikk, husdyrmiljø og bondens management.

En pålitelig vurdering av ulike hybriders dyrevelferdsnivå må kartlegges ved bruk av objektive indikatorer og systematiske observasjoner under norske forhold; eksempelvis regelmessige vurderinger av ganglag, positive atferdsuttrykk som lek og bevegelse og helseindikatorer som tråputer, fjørdrakt, sår og sykdomsforekomst. Indikatorene bør fortrinnsvis registreres flere ganger gjennom produksjonsperioden på ulike hybrider oppstallet under identiske forhold, tilsvarende hybridtestingene som gjennomføres av den britiske dyrevelferdsorganisasjonen RSPCA for å godkjenne hybrider til ECC. I Norge kan en tilsvarende testing gjøres av en uavhengig aktør etter gitte kriterier. Det vil gi et faglig grunnlag for å vurdere hvilke hybrider som anses som funksjonsfriske og akseptable i norsk kyllingproduksjon og bidra til å kombinere en effektiv produksjon med god dyrevelferd.

God dyrehelse gir handlingsrom

I Norge diskuteres oftest kyllingenes helse i lys av velferdsutfordringene som kan skyldes hurtig vekst. Internasjonalt er det de smittsomme sykdommene som tar oppmerksomheten, siden de er hovedårsak til sykdom, dødelighet og produksjonstap. Svært mange av disse smittsomme sykdommene har aldri, eller svært sjelden, blitt påvist i norsk fjørfenæring. Eksempler på dette er infeksiøs bronkitt, mykoplasmose og Newcastle disease.

Den enkeltfaktoren som i størst grad forklarer forskjellen i helse, velferd og dødelighet mellom norsk kyllingproduksjon og produksjonen i de fleste andre land, er vår kontroll med de alvorlige smittsomme fjørfesykdommene. En forutsetning for å opprettholde denne gunstige situasjonen er godt smittevern. Det handler om både krav til helse ved import av avlsdyr, beskyttelse av den enkelte flokk mot smitte fra miljø eller fauna, og faste rutiner for å bryte smitteveiene mellom hvert innsett i et kyllinghus. Mange av de smittsomme sykdommene som det næringsmessige fjørfeholdet skal være fri for påvises jevnlig i hobbyfjørfeholdet. Dette gjør biosikkerhet særlig viktig.

Svært lavt antibiotikaforbruk

Få smittsomme sykdommer og god biosikkerhet er også grunnlag for lite bruk av vaksiner og svært lavt forbruk av antibiotika i norsk slaktekyllingproduksjon. I de fleste andre land er antibiotikabehandling av en stor andel av kyllingflokkene nødvendig – noe som er en vesentlig driver for det totale antibiotikaforbruket i husdyrproduksjonen totalt sett. Av over 4400 slaktekyllingflokker produsert i Norge i 2023, ble kun to av flokkene behandlet med antibiotika.

Fraværet av mange av de smittsomme sykdommene er unikt i verdenssammenheng, og det er den aller viktigste grunnen til at dødeligheten og sykdomsforekomsten i norske kyllingflokker er lav. Dette er også hovedgrunnen til at slaktekylling i Norge har god helse, uavhengig av hybrid. Det lave smittepresset og fraværet av mange alvorlige, smittsomme agens gir næringa i Norge handlingsrom til å jobbe mer med sykdommer som ikke er like tapsbringende, men som likevel påvirker dyrenes velferd. Et eksempel på en lidelse som skyldes høy veksthastighet er ascites, som kan gi sykdomsfølelse og redusert velferd hos det enkelte dyr i tillegg til økt dødelighet og økt kassasjon på flokknivå.

Norge i særstilling

FN har vært tydelig på at alle land må produsere så mye mat til egen befolkning som mulig, og kjøttproduksjon er en av matproduksjonene som egner seg godt i Norge. Norsk kyllingproduksjon må fortsette å produsere sunn mat til norske forbrukere på en bærekraftig og dyrevelferdsmessig god måte. En forutsetning for god dyrevelferd er å bruke gode driftssystemer, funksjonsfriske dyr og kunnskapsrike produsenter.

Norske kyllinger holdes i et svært godt husdyrmiljø, med lavere dyretetthet enn mange andre land. Maks dyretetthet i EU er 42 kg/m2, i Norge er maks tillatt tetthet 36 kg/m2, og mange holder kyllingene på enda lavere tetthet, eksempelvis ECC-flokker som ikke skal over 30 kg/m2. Resultatene fra den nasjonale tråputeovervåkningen viser at kyllingenes tråputehelse er svært god, noe som skyldes godt og tørt strø i kyllinghusene. Norge er, så vidt vi vet, det eneste landet hvor alle slaktekyllinger rutinemessig får tildelt miljøberikelser for å imøtekomme viktige atferdsbehov.

Norge er i en særstilling i verden når det kommer til smittsomme fjørfesykdommer. Det kan ikke være en hvilepute. For å opprettholde denne statusen, må alle aktører i norsk fjørfenæring fortsette å jobbe målrettet sammen, fra den enkelte bonde som må bruke smitteslusa riktig hver gang til de store strategiske bransjestandardene og felles handlingsplanene næringa forplikter seg til. Den gunstige helsesituasjonen er det aller viktigste fundamentet for å sikre god helse og velferd hos kyllinger i Norge.

Kilder

^{EFSA AHAW Panel (EFSA Panel on Animal Health and Welfare) "Welfare of broilers on farm." EFSA Journal 21.2 (2023): e07788.}

^{Forseth, M., Moe, R. O., Kittelsen, K., Skjerve, E., & Toftaker, I. (2023). Comparison of carcass condemnation causes in two broiler hybrids differing in growth rates. Scientific Reports, 13(1), 4195.}

^{Forseth, M., Moe, R. O., Kittelsen, K., & Toftaker, I. (2024). Mortality risk on farm and during transport: a comparison of 2 broiler hybrids with different growth rates. Poultry Science, 103(3), 103395.}

^{OECD/FAO (2023), OECD-FAO Agricultural Outlook 2023-2032, OECD Publishing, Paris. https://doi.org/10.1787/08801ab7-en}

^{Van Eenennaam, A. L., De Figueiredo Silva, F., Trott, J. F., & Zilberman, D. (2021). Genetic engineering of livestock: the opportunity cost of regulatory delay. Annual Review of Animal Biosciences, 9(1), 453-478.}