Dyrevelferdsprogrammet for svin er 5 år

God dyrevelferd er et dynamisk begrep. Det stilles stadig nye krav for at grisen skal leve i et miljø som legger forholdene til rette for best mulig dyrevelferd basert på vitenskapelig grunnlag om grisens behov. 1. januar 2019 ble dyrevelferdsprogrammet (DVP) for slaktegris innført, og fra 1. juli 2019 ble det utvidet til å gjelde alle svinebesetninger som slakter mer enn 10 griser i året eller holder minst ei avlspurke. Fra juli 2020 ble det forskriftsfestet for alle svineprodusenter å delta i et dyrevelferdsprogram, og per i dag er det kun næringens eget DVP som er anerkjent av Mattilsynet. 

99 prosent deltar i DVP 

Gjennom forskriftsfestingen er deltagelse i DVP svin altså obligatorisk for alle svinebønder. Våre registreringer viser at 99 prosent av produsentene deltar. Dersom man ikke deltar i DVP får man trekk i slakteoppgjøret på 40 prosent.  

Andelen som er godkjent ved leveransetidspunkt har vært økende gjennom årene som DVP svin har fungert. I løpet av første halvår i 2024 har over 98 prosent av besetningene som har levert gris til slakt hatt godkjent status.

Viktige veterinærbesøk 

Avhengig av besetningstype og størrelse skal veterinæren besøke hver besetning én til tre ganger per år. Siden oppstarten i 2019 er det per 28. juni 2024 gjennomført 17252 veterinærbesøk i DVP svin. Antall veterinærbesøk holder seg forholdsvis jevnt i årene 2021 og til nå i 2024. Dette har gitt et spesielt løft for slaktegrisen. Mange slaktegrisbesetninger hadde ingen eller liten ekstern oppfølging før DVP svin kom i gang. 

Avvik lukkes raskere 

DVP svin omfatter alt som påvirker grisenes velferd, men det er særlig oppmerksomhet rundt fem områder som har stor påvirkning på velferden: Oppfølging av sjuke og skadde dyr, bruk av strø og rotemateriale, forekomst av halebiting, oppstalling og dyretetthet, og fôr- og vanntilgang. 

Under et DVP-besøk fyller veterinær og produsent ut en besetningsrapport som er tilpasset hver enkelt besetning. Noen forhold leder til at det registreres avvik. De siste årene har antall avvik per år ligget i overkant av 600 på landsbasis. Disse avvikene har fordelt seg på knapt 400 produsenter. Det er stor variasjon i hvor alvorlige avvikene er. De mest alvorlige avvikene fører til umiddelbar tap av velferdsgrisstatus og må utbedres omgående.  

I 2019 tok det i gjennomsnitt 29 dager før et avvik ble lukket, mens foreløpige tall fra 2024 ligger på 10 dager. Det er positivt at produsentene i økende grad oppfyller kravene i avvikene raskere for hvert år som går.  

Det er viktig for dyrevelferdsprogrammets effekt og troverdighet at det faktisk settes avvik når det er grunn til det. Det vil alltid være rom for forbedringer, og det er urealistisk å tro at avvik kan unngås helt og fullt. Antall avvik og dokumentasjon på at avvik lukkes viser at programmet bidrar til forbedringer i besetningene.  

Nedgang i fiksering av purker 

Det har vært et generelt forbud mot fiksering av purker i Norge i snart 25 år, men forskrift for hold av svin har likevel åpnet for noen unntak. I de fleste land i verden er fiksering av purker fortsatt normalen. Av de europeiske landene har Sverige, Finland og Sveits et tilsvarende forbud mot fiksering som i Norge. I DVP svin ser vi at bruk av den unntaksvis tillatte fikseringen har gått ned de siste årene, slik at de aller fleste purkene i dag ikke fikseres i det hele tatt.  

Slakterianmerkninger på halesår 

I den utvidede sjukdomsregistreringen (USR) på slakteriene registrerer Mattilsynet anmerkninger på haler. Det finnes to forskjellige anmerkninger, kort hale og åpent halesår. Hvilken kategori halesåret havner i sier noe om når halebitingen kan ha skjedd. Åpne halesår er gjerne ferske og har skjedd i de siste ukene før slakting, mens korte haler gjerne er eldre og grodde halesår. Det betyr at de kan ha oppstått allerede da grisen var i fødebingen eller senere i slaktegrisperioden.  

Gjennom årene ser vi at andelen anmerkninger på haler har gått betydelig ned siden oppstarten av DVP svin. Dette kan tyde på at svineprodusentene er blitt flinkere til å legge forholdene til rette for at halebiting ikke oppstår og at de setter inn tiltak dersom halebiting skjer.

Kompetansekrav til både bonde og veterinær 

Bonden og hennes eller hans kompetanse og holdninger til dyrevelferd er den viktigste faktoren for dyrevelferd i den enkelte besetning. Derfor omfatter dyrevelferdsprogrammet obligatoriske kurs for alle svinebønder. Krav om kurs ble gjeldende fra februar 2020, og i løpet av høsten 2024 lanseres et nytt obligatorisk kurs. Det nye kurset har ekstra fokus på holdningsarbeid, samtidig som det knyttes opp mot vurderinger bonden står ovenfor i det daglige med håndtering av sjuke og skadde dyr, strø og rotemateriale.  

Det stilles også krav til veterinærene som skal gjennomføre DVP-besøk. Obligatorisk kurs for veterinærene ble innført fra 1. januar 2024. Kurset dekker dyrevelferd for gris, grisens atferd, avvikshåndtering og gjennomføringen av et DVP-besøk. For en del veterinærer kan dette være en ny rolle å fylle. Derfor er viktige temaer i deres kurs veiledning, motivasjon og kommunikasjon i rådgiverrollen.  

Obligatoriske kurs for både veterinærer og produsenter bidrar til økt kjennskap og forståelse for gjeldende regelverk og retningslinjer. Gjennom kurs bidrar dyrevelferdsprogrammet til holdningsendringer basert på felles kunnskapsgrunnlag.