Dyrevelferdsprogrammet: En nøkkel til bedre samarbeid mellom produsenter og veterinærer

Conor Barry har i sin doktorgrad evaluert hvor egnet DVI er til å måle dyrevelferd i norske melkekubesetninger. Fotograf: Conor Barry
Et besetningsbesøk sammen med en rådgiver som for eksempel en veterinær, er nødvendig for å identifisere forbedringspotensialene i enhver besetning og tiltakene som er nødvendige for å møte dem, mener universitetslektor ved NMBU Conor Barry. Han har forsket på dyrevelferd i norske melkekubesetninger.
Conor Barry har bakgrunn som veterinær for produksjonsdyr fra England. Siden 2020 har han jobbet med sin doktorgrad ved NMBU veterinærhøgskolen og han forsvarte doktorgradsavhandlingen sin i mars 2025. Nå jobber han som universitetslektor i produksjonsdyrmedisin ved Ambulatorisk klinikken ved NMBU Veterinærhøgskolen. Siden 2022 har han også vært spesialistkandidat innen dyrevelferd, etikk og lovgivning ved European College of Animal Welfare and Behavioural Medicine.
Tine SA har utviklet sin «Dyrevelferdsindikator» (DVI) basert på data som rutinemessig samles inn i Kukontrollen. Formålet med avhandlingen var å evaluere hvor egnet DVI er til å måle dyrevelferd i norske melkekubesetninger.
– Det ble funnet både utfordringer og positive forhold knyttet til dyrevelferd hos melkekyr i norske besetninger. Resultatene viste at velferden varierer på besetningsnivå, men ikke regionalt. Dette understreker at behovet for forbedring av dyrevelferd er besetningsspesifikke. Konklusjonen i avhandlingen min er at DVI inneholder mye nyttig informasjon, men dette må kombineres med informasjon fra besøk på gården og en dialog mellom produsenten, veterinæren og andre rådgivere for å vedlikeholde og forbedre dyrevelferden, oppsummerer Barry.
Conor Barry er universitetslektor i produksjonsdyrmedisin ved Ambulatorisk klinikk, NMBU Veterinærhøgskolen. Foto: NMBU
– Når man vil gjøre en helhetlig vurdering av dyrevelferden, må man se på flere indikatorer som gir informasjon om ulike målbare aspekter. Da må vi besøke besetningene og se dyrene. Besetninger har ulike styrker og utfordringer og det er derfor viktig å identifisere forbedringspotensialet som er spesifikt for hver enkelt besetning, mener Barry.
Barry mener at Dyrevelferdsprogrammet for storfe (DVP) er en ideell anledning til å vurdere viktige forhold for dyrevelferd. Det gir muligheten til å utføre fysisk velferdsvurdering som ikke kan erstattes med vurderinger basert på data fra Kukontrollen og Storfekjøttkontrollen.
Om prosjekt Kutrivsel
Doktorgraden til Conor Barry er en del av Kutrivsel-prosjektet. Dette er et samarbeidsprosjekt mellom NMBU Veterinærhøgskolen, TINE SA, Animalia AS, Veterinærinstituttet, Norges Bondelag, OsloMet og BOKU University i Wien. Prosjektet er finansiert av Forskningsmidlene for jordbruk og matindustri (FFL/JA), TINE og Animalia AS.
– Dyrevelferdsprogrammet gir muligheten til enda bedre samarbeid mellom produsenter og veterinærer med hensyn på dyrevelferd. Som kliniker mener jeg det er viktig å få muligheten til å gjennomføre et besøk der fokuset er spesifikt på dyrevelferd. Ofte blir slike bredere diskusjoner nedprioritert under andre veterinærbesøk der fokuset er å behandle syke dyr, sier Barry.
– Veterinærer har gode forutsetninger til å gi råd om dyrevelferd. De har ofte godt etablerte faglige relasjoner med produsenter, de har relevant kunnskap og kompetanse, og veterinærer ser mange besetninger som gjør de mindre «fjøsblinde», avslutter Conor Barry.
Åse Margrethe Sogstad, Spesialveterinær i Animalia ledet prosessen med utvikling av DVP storfe og er fortsatt en del av teamet i Animalia som drifter storfe-programmet.
– DVP er en unik mulighet for produsent og veterinær til å ha dialog om helse og dyrevelferd og sammen finne muligheter for forbedring. I en spørreundersøkelse som ble sendt til alle produsenter i DVP svarte cirka 25% av bøndene at de hadde gjort forbedringer som følge av DVP-besøket. Dette understøtter det Conor beskriver og viser at DVP er et godt verktøy for å øke kutrivselen, supplerer Sogstad.
Om Dyrevelferdsprogrammer (DVP)
Besetninger som er med i et dyrevelferdsprogram samarbeider med veterinær om å vurdere velferden til dyra, forutsetningene dyra har for god velferd og tiltak for å forbedre den. Varemottakerne har valgt å formalisere dyrevelferdsprogrammene ved å innføre dem som bransjeretningslinjer. For svin, fjørfe og sau vil det si Nortura og Kjøtt- og fjørfebransjens landsforbund (KLF) med tilhørende slakterier. I tillegg er Tine og Q-meieriene part i bransjeretningslinja for DVP storfe. En bransjeretningslinje utdyper hvordan et regelverk skal oppfylles.