Dyrevelferdsprogrammer for fjørfe
Fotograf: Animalia/Tone Beate Hansen
Dyrevelferdsprogrammet (DVP) for slaktekylling trådte i kraft 1. juli 2013 og var det første i sitt slag i Norge. Utviklingen av programmet ble initiert av norsk fjørfenæring med hovedformål «å sikre norske slaktekyllingers velferd gjennom produksjonsperioden».
I Norge er det ikke tillatt å ha høyere dyretetthet for slaktekylling enn 25 kg/m2. Men dersom bonden er med i DVP, kan dyretettheten økes til 36 kg/m2, noe som innebærer at alle konvensjonelle kyllingbønder er med i DVP. DVP Slaktekylling er forskriftsfestet i forskrift for hold av høns og kalkun §35b og består av fire hovedelementer; deltagelse i produksjonskontroll, to årlige helseovervåkningsbesøk, etablert KSL med eksternrevisjon hvert tredje år og tråputeregistrering av alle flokker som slaktes.
Daglige registreringer
Disse fire elementene har alle viktige roller i DVP. Krav om deltagelse i produksjonskontroll innebærer at produsenten daglig må registrere relevante helse- og velferdsparametere for flokken som dødelighet, avlivingsårsaker, vekst, fôropptak, tildeling av miljøberikelser og luftkvalitet med mer. Opplysninger fra rugeriet, transporten, plukking, slakting og kassasjonsårsaker er også inkludert. I tillegg til at produksjonskontrollen fungerer som en god dokumentasjon på regelverksetterlevelse i alle flokker, sørger den også for at bonden har kontinuerlig kontroll på egen produksjon, samt at rådgivere og veterinærer som skal inn i flokken kan gi en mer målrettet og tilpasset rådgiving til den enkelte bondes produksjon.
Dokumenterte veterinærbesøk
Helseovervåkningsbesøk (HO-besøk) innebærer at en helseovervåkningsveterinær besøker produsenten minst to ganger årlig for en systematisk gjennomgang med tanke på forebyggende helse- og velferdsarbeid. Dette besøket skal dokumenteres i fagsystemet HelseFjørfe. Etablert KSL krever at produsenten årlig gjør en internrevisjon, og i DVP Slaktekylling kreves det en eksternrevisjon minst hvert tredje år.
Viktig velferdsindikator
Tråputeregistrering av alle flokker ved slakting gjøres for å undersøke hvor godt bonden har lyktes med å gi dyrene et godt fysisk miljø i kyllinghuset. Fuktig strø gir tråputeskader som kan være smertefulle for kyllingen, og de kan være inn- gangsport for bakterier. Sunne tråputer er derfor en viktig velferdsindikator. Ved slakting vurderes tråputene på totalt 100 kyllinger, og de scores fra 0 til 2, hvor det gis 1 poeng for
1-ere og 2 poeng for 2-ere. Resultatene kan variere fra 0 (alle 100 føtter får 0) til 200 (alle 100 føtter får 2). Ved tråpute- score over 80, reduseres dyretettheten i påfølgende innsett med 3 kg, som både har en biologisk bakgrunn siden redusert tetthet gjør det lettere å styre strøkvaliteten, og en økonomisk bakgrunn siden redusert tetthet reduserer lønnsomheten.
Resultater fra tråputescoringen viser at tråputehelsa har vært i kontinuerlig bedring i perioden fra 2013 til 2017. I 2017 havnet 95,8 prosent av kyllingflokkene i beste kategori med tråputescore under 80.
DVP Kalkun fra 2017
Dyrevelferdsprogram Kalkun trådte i kraft 1. januar 2017. Det er fastsatt i forskrift for hold av høns og kalkun §37 og omfatter alle som har mer enn 200 dyr. DVP Kalkun inneholder de samme fire elementene som DVP Slaktekylling; deltagelse i produksjonskontroll, to årlige helseovervåkningsbesøk, etablert KSL med eksternrevisjon hvert tredje år og tråputeregistrering av 100 føtter i alle flokker som slaktes. Den største forskjellen er at tråputene scores fra 0 til 3, hvor 3-ere får 3 poeng siden det kan observeres mer alvorlige skader hos kalkun. Resultatene kan dermed teoretisk sett variere fra 0 til 300. Foreløpig er ikke redusert dyretetthet innført som følge av høye tråputescore, men bonden får rådgiving ved tråputeresultater over 120 poeng.
Dyrevelferdsprogrammene kan justeres
En viktig egenskap ved DVP-ene er at de er dynamiske og kan endres ved behov og økte krav til eksempelvis dokumentasjon på regelverksetterlevelse, registrering av dyrehelse eller dyrevelferd. DVP Slaktekylling ble utvidet fra 1. januar 2016 i forbindelse med endrede konsesjonsgrenser. Da ble antall HO-besøk økt fra ett til to besøk årlig. DVP Kalkun skal utvides fra 1. januar 2019.
Fjørfenæringen har også finansiert et eget forskningsprosjekt,
«Velferdsindikatorer i slaktekyllingproduksjonen – Kyllingscore», som har som hovedformål å utvikle og validere flere velferdsindikatorer som skal inkluderes i DVP Slaktekylling på sikt.
I 2018 startet arbeidet med å utvikle et eget DVP for verpe- høns, og hele den norske eggnæringen deltar i dette arbeidet. Hensikten med programmet er å sikre god helse og velferd hos norske verpehøns, en god produksjonsstyring og lønnsomhet for bonden, samt å kunne dokumentere regelverksetterlevelse på nasjonalt nivå. Det tas sikte på å ha etablert DVP Verpehøns i 2020.