Dyrevelferdsprogram for kalkun er i drift

Endringer i Forskrift om hold av høns og kalkun har nylig vært på høring, og reglene for hold av kalkun blir strammet inn. Endringene innebærer at alle som holder kalkun for kjøttproduksjon, og har mer enn 200 dyr, skal delta i Dyrevelferdsprogram for kalkun som trådte i kraft nå ved nyttår. Dyreholder skal også kunne dokumentere kunnskap om dyrevelferd. Alle som deltar i den daglige driften av dyreholdet skal kunne håndtere og stelle dyra på en måte som sikrer god dyrevelferd. De skal også kunne kjenne igjen tegn på dårlig dyrevelferd og iverksette tiltak der det er nødvendig.

Har lært av kylling

Siden 2013 har vi i Norge hatt et eget Dyrevelferdsprogram for slaktekylling, med gode erfaringer. Elementer fra slaktekyllingprogrammet har blitt inkludert så langt de har passet. Kalkunprodusentene skal ha minst to årlige helseovervåkningsbesøk av veterinær, og produksjonen skal dokumenteres gjennom bruk av produksjonskontroll.  I tillegg til den årlige KSL egenrevisjonen skal kalkunprodusenten få besøk av ekstern KSL-revisor minst hvert tredje år. Samarbeidet med Matmerk og KSL-revisorene er svært viktig. Det er avgjørende for troverdigheten at en tredjepart kontrollerer at Dyrevelferdsprogrammet etterleves.

VKMs risikovurdering

En bredt sammensatt arbeidsgruppe har jobbet fram Dyrevelferdsprogrammet for kalkun. Både Nortura, KLF, Norsk Kylling, Animalia, Norsk Fjørfelag, rugeriene, kalkunprodusentene og fôrbransjen har vært representert. Arbeidet ble ytterligere aktualisert da Vitenskapskomiteen, på oppdrag fra Mattilsynet, i februar 2016 publiserte en risikovurdering av dyrevelferd i dagens driftsformer for kalkun. Rapporten trakk fram strøkvalitet og tråputeskader som den største trusselen for redusert velferd i dagens kalkunhold.

Utfordrende tråputeskader

Tråputer skal registreres på alle flokker av kalkun som slaktes. Tråputene vurderes på en skala fra 0 til 3. Det gis 0 poeng til tråpute uten skader, 1 poeng til tråpute med begynnende skade, 2 poeng til tråpute med grov skade som dekker under 50 prosent av tråputens areal, og 3 poeng til grov skade som dekker over 50 prosent av tråputens areal. Minst 100 føtter per flokk skal bedømmes, og hver flokk får en totalskår mellom 0 og 300, der 0 er best. Slakteriet skal meddele produsenten resultatet av tråputebedømmelsen for hver flokk som slaktes. Ved tråputeskår over 120 skal produsenten søke råd hos helseovervåkningsveterinær, ventilasjonsfirma eller annen rådgiver med relevant kompetanse. Målet skal være å finne sannsynlig årsak til høy tråputeskår og gjennomføre tiltak for å hindre tilsvarende situasjon i neste innsett.

Tråputeskader hos kalkun oppleves å være mer utfordrende enn tråputeskader hos slaktekylling. Kalkunen er en annen fugleart med en særegen biologi, og fremfôringstiden er vesentlig lengre enn for slaktekylling. Lengre fremfôringstid gir større utfordringer med å holde et godt miljø i huset gjennom hele innsettet. Klassiske årsaksfaktorer som for høy fuktighet i strøet har betydning, men forklarer ikke alt. Det er flere eksempler på flokker med tørt strø som allikevel har fått skader. Her trenger vi mer kunnskap. Betydningen av management, tarmhelse, gjødselkonsistens og spesielt sårbare perioder tidlig i kalkunens liv er elementer bransjen ønsker mer kunnskap om.

Flere aktuelle prosjekter

Tross enkelte «kunnskapshull» har bransjen hatt ønske om å være offensive hva gjelder dyrevelferd for kalkun. Framfor å sitte på gjerdet og vente til man har ”nok” kunnskap til å etablere et fullstendig program, ønsket man å komme i gang raskest mulig med det som kunne etableres på nåværende tidspunkt. Etter en periode med erfaringsinnhenting og kunnskapsoppbygging, skal en revidert og utvidet versjon av Dyrevelferdsprogrammet legges fram innen 1. januar 2019.

Prosjektet ”Snu kalkunen” har blitt etablert for å forsøke å forstå mer av når og hvorfor tråputeskader oppstår. Et utvalg kalkuner fra ni ulike flokker har blitt ”snudd” annenhver uke gjennom innsettet, slik at tråputene kunne inspiseres for skader. Målet er å få mer kunnskap om når i innsettet eventuelle skader oppstår og hvilke årsakssammenhenger som ligger bak.

I tillegg er et større prosjekt, ledet av NMBU Veterinærhøgskolen, med samarbeidspartnerne Norsk Kylling, Nortura og Animalia, snart i gang. Forskningsprosjektet har fått støtte over Matfondavtalen (FFL/JA) og heter ”Kalkulator – kalkunvelferdsindikatorer for bedre dyrevelferd, dyrehelse og økt bærekraftig verdiskapning i norsk kalkunproduksjon.” Dette prosjektet vil være et viktig bidrag for å ta dyrevelferdsprogrammet et steg videre.