Dyrevelferd fra TINEs ståsted

I løpet av høsten 2018 og vinteren 2019 vil produsentlagene i TINE ha fokus på dyrevelferd. Det vil bli lagt opp til diskusjonsmøter der dyrevelferd og hva bon- den kan gjøre for å bedre dyrevelferden er tema. Hensikten er å synliggjøre betydningen av god dyrevelferd for TINE sitt omdømme, kundenes krav og resultater i husdyrproduksjonen.

Det skal også utarbeides forslag til dokumentasjon av dyrevelferd eksempelvis i form av en dyrevelferdsindikator. Hensikten med dette er å kunne dokumentere at det jobbes kontinuerlig med å forbedre dyrevelferden. Medlemmene skal få bedre kunnskap om dyrevelferd og kunne arbeide for god dyrevelferd i sin besetning. En dyrevelferdsindikator skal synliggjøres som et rådgivingsverktøy for kontinuerlig forbedring og dokumentasjon av dyrevelferden. Det skal etableres forståelse for konsekvenser i besetninger med dårlig dyrevelferd.

Utvidet definisjon

Dyrevelferd er definert av flere internasjonale organisasjoner. Mest kjent er definisjonen fra den britiske Brambell- kommisjonen som ble utviklet i 1965 i en rapport om husdyrproduksjonen. Den er kjent som «de fem friheter» og ble formalisert i 1979.

Definisjonen for dyrevelferd er senere utvidet til å omfatte følgende:

• Dyrevelferd er definert som hvordan dyr håndterer de forholdene de lever under (ISO, 2017).
• Individets subjektive opplevelse av sin mentale og fysiske tilstand som følge av dets forsøk på å mestre sitt miljø (OIE, 2016. Verdens dyre- helseorganisasjon).

Biologiske variabler

Verdens dyrehelseorganisasjon (OIE) har laget noen retningslinjer for hvordan og hvilke variabler som kan vurderes i forbindelse med dyrevelferd. Dette er variabler som er signaler fra dyret omkring hvordan de har det, f.eks. dødelighet, sjukdom, skader, produksjon, reproduksjon o.l. Disse har vi alle- rede mange av i Kukontrollen. Disse biologiske variablene kan benyttes for å lage en dyrevelferdsindikator. TINE har allerede laget en prototype av disse indikatorene.

I tillegg til disse indikatorene må en også vurdere mere mjuke verdier, eller positive velferdsindikatorer slik som emosjonelle verdier og naturlig liv. Dette må gjøres ved en vurdering i fjøset.

Standard for dyrevelferd

Det internasjonale standardiseringsforbundet, ISO, har laget en standard for styring av dyrevelferden, TS 34700. Det er generelle krav og veiledning for organisasjoner i forsyningskjeden av matvarer. Disse er generelle og peker i stor grad på OIE sin standard.

 Tine vil i løpet av denne vinteren legge opp til diskusjonsmøter hvor dyrevelferd og hva bonden kan gjøre for å bedre dyrevelferden står på dagsorden.

Det er viktig at organisasjoner innen matvareforsyning nå forholder seg til disse standardene slik at vi ikke får et hav av forskjellige private standarder som er basert mer eller mindre på tilfeldigheter eller spesifikke ønsker fra pressgrupper i samfunnet. Samtidig er det viktig at slike standarder er utformet likt over hele verden for at en ikke skal få en konkurransevridning basert på dyrevelferd. USA har allerede satt i verk et system utfra ISO-standard. Mange land jobber i samme retning.

Validerer indikator

I Norge har TINE satt i gang et arbeid med å prøve å tilpasse seg disse standardene i måten å jobbe på. Det er allerede laget en prototype på en dyrevelferdsindikator ut fra OIE sin standard. På denne måten får en mest mulig bred og objektiv vurdering av dyrevelferden i besetningen, og en unngår at det blir satt fokus på enkeltområder som kan ha spesiell interesse i forskjellige private organisasjoner. Det er også viktig at det blir så objektivt som mulig.

TINE er nå i en fase hvor denne indikatoren vil bli validert i samarbeid med NMBU og TINE Rådgiving. En validering betyr at en undersøker om denne indikatoren sier noe om det den gir seg ut for å si noe om, nemlig hvor god dyrevelferden er. Det er viktig å være klar over at dette er en indikator og ikke et eksakt mål.

Så langt er det laget en prototype der hovedindikatoren og mange delindikatorer er nullstilt i forhold til gjennomsnittet for 2015. Da er det lett å se om det er fremgang sammenlignet med status i 2015. Greier vi å bruke dette som et fornuftig verktøy for å motivere produsentene til forbedring, så vil dette bli et godt verktøy.

Møter nye krav

Mattilsynet har sendt over til Landbruksdepartementet et forslag til ny dyrevelferdsforskrift. I dette forslaget er det foreslått at alle besetninger skal ha en dyrevelferdsplan. Dersom dyrevelferdsindikatoren kan bli en del av en dyrevelferdsplan, så har vi allerede mye av dette på plass i forhold til nye krav. Dette vil være til stor hjelp for produsentene – i og med at de kan bruke allerede registrerte forhold i Kukontrollen og gå rett inn i et aktivt arbeid for å lage en plan eller et dyrevelferdsprogram for å forbedre dyrevelferden i egen besetning. Dette er også det som er skissert i ISO-standarden.