Dokumentasjon er nødvendig

Syver Kyllingstad er privatpraktiserende veterinær. Han har mer enn 40 års erfaring fra arbeid med svin.

– Jeg har jobbet mye med forebyggende tiltak, og jeg har vært på mange rutinebesøk. Det er mindre og mindre sykdom å se. Det forteller meg at arbeidet med optimalisering av husdyrproduksjon har effekt, forteller Kyllingstad.

– Når det er sagt, det vil alltid være avvik i en biologisk produksjon uansett hvor bra den er. Dyr blir syke. Vi må ta hensyn til at ting kan oppstå både i fjøset og i bondens liv ellers som gjør at ikke alt fungerer optimalt til enhver tid. Gode rutiner gir mindre avvik, som igjen gir mindre konsekvenser i driften.

Kyllingstad mener dyrevelferdsprogrammene er et godt verktøy.

– Gårdbrukerne skal gjøre seg kjent med hvilke velferdskrav næringen stiller og hva forbrukeren forventer dyrevelferdsmessig. Veterinærens ansvar er å kvalitetssikre at dette er på plass, sier Syver Kyllingstad.

Verdifullt samspill

Per i dag har Kyllingstad ansvaret for å følge opp 31 helsegrisbesetninger som til sammen leverer ca. 45 000 slaktegris. En av disse besetningene tilhører Kristin Helene Jakobsen og Kristian Dæhlin på Windju Gård i Ringsaker kommune. De er ferske slaktegrisprodusenter og leverer 2100 slakt i året – det meste man kan produsere av slaktegris i Norge i dag, ifølge konsesjonsregelverket.

– Det er bare i underkant av to år siden vi startet med gris. Før det hadde ingen av oss noen gang vært i et grisehus. Læringskurven har vært bratt, og det er klart at vi har hatt behov for råd og veiledning underveis, forteller Jakobsen.

– Det å ha god kontakt med en veterinær er en stor trygghet for oss. Vi har jevnlige gjennomganger av driften vår der han gjør oss oppmerksom på avvik, retter på oss og gir råd, forteller Dæhlin.

– Mye av dialogen handler om å gi innspill og komme med forslag slik at bonden forstår hva som må til, sier Kyllingstad.

Hyppige besøk

I henhold til dyrevelferdsprogrammet er kravet minimum tre besetningsgjennomganger i året for driften deres. Kyllingstad har valgt hyppigere besøk og er innom hver 7. uke.

– Det fungerer fint. Hvis det er noe i produksjonen som er på feil kurs, så får jeg muligheten til å justere før det skjer noe virkelig galt, sier Dæhlin.

– Det økonomiske perspektivet er viktig. Ja, det koster penger å ha oss veterinærer på besøk, men hvert besøk skal lønne seg. God dyrevelferd gir god bondeøkonomi. Det er udiskutabelt og en opplagt fordel ved dyrevelferdsprogrammene, mener Kyllingstad.

Viktig å dokumentere

Dyrevelferdsprogrammene er et system for å dokumentere forholdene og driften i hver enkelt besetning.

– Dokumentasjonen er viktig. For det første handler det om at vi trenger dokumentasjonen for å se tilbake på funn og feil for å planlegge hvordan vi kan gjøre ting annerledes. I tillegg er det en forventing om at alle vi i primærproduksjonen gjør den jobben vi sier at vi gjør. Da må vi dokumentere. Vi må kunne tåle å bli sett i kortene av tilsynsmyndigheter, av media og av forbrukerne. Dyrevelferdsprogrammene er et verktøy for å kunne dokumentere at en produksjon er bra nok i henhold til gjeldende regler, sier Kyllingstad.

Jakobsen og Dæhlin er enige. Selv om de ikke har latt seg påvirke nevneverdig av brutale medieoppslag om forhold rundt deler av den norske svineproduksjonen, så mener de at dyrevelferdsprogrammet er et godt system som gir trygghet. Imidlertid skulle de ønske at det ble tydeligere kommunisert til forbrukerne at det faktisk finnes et systematisk forbedringsarbeid som også bidrar til bedre dokumentasjon av dyrevelferd.

– Vi tror disse tiltakene er lite kjent utover oss som jobber med husdyrproduksjon. Både vi produsenter og veterinærene legger mye arbeid og innsats i dyrevelferd. Det ville vært bra for næringa å gjøre dette mer kjent. Dessuten bør vi synliggjøre at driften vår er godkjent av en veterinær. Godkjent er godkjent og en trygghet for alle, avslutter svineprodusentene Kristin Helene Jacobsen og Kristian Dæhlin på Windju Gård.