Det går mot strengere EU-regelverk på dyrevelferd

Stein Ivar Ormsettrø er spesialutsending for matpolitikk ved EU-delegasjonen i Brüssel. Han forteller at det er Green Deal, eller Det grønne skiftet, som for tiden er en av EU-kommisjonens hovedprioriteringer.

– Green Deal består av flere tiltak, herunder Farm to Fork-strategien som innebærer en omfattende revisjon av dyrevelferdsregelverket, sier Ormsettrø.

Spesialutsending ved EU-delegasjonen, Stein Ivar Ormsettrø, mener EU-regelverket på dyrevelferd har et klart forbedringspotensial.

Fotograf : Regjeringen

Flere artsspesifikke regelverk

I dag har EU et generelt regelverk på dyrevelferd, artsspesifikke regelverk for eggleggende høner, slaktekylling, kalv og gris, samt regelverk for transport og avliving av dyr.

– EU har sett et behov for regelverksendringer, og ønsker seg artsspesifikke regelverk også for blant annet melkekyr, avlsfjørfe, kjæledyr og oppdrettsfisk. Målet er å heve velferden, innarbeide ny kunnskap og ta hensyn til nye krav i samfunnet. Det skal også bli lettere å både etterleve og håndheve regelverket, sier Ormsettrø.

Endret formålsparagraf

Dagens regelverk er 15-25 år gammelt og har i liten grad blitt oppdatert. EU har nå signalisert at de blant annet vil se på formålsparagrafen.

– I dag skal man unngå unødig lidelse for dyra, så fremt det ikke blir for dyrt for produksjonen. Det som nå diskuteres, er at man skal legge til rette for dyra, slik at de kan leve et best mulig liv. Det skal være et positivt formål med det å holde dyr, og det skal føre til et bedre liv for dyra, sier Ormsettrø og legger til at en slik endring vil ha stor innvirkning på regelverksutformingen fremover.

– Regelverket har et klart forbedringspotensial. I dag er det for lett å få unntak fra bestemmelsene, for eksempel håndheves ikke forbudet mot halekupering av gris. Man må også se på dette med avliving av kylling og gris, og ikke minst den omfattende transporten av levende dyr, mener Ormsettrø.

Betydning for Norge

Dagens EU-regelverk er i stor grad direktiver, eller minimumsregelverk, som også er en del av det norske regelverket. De nye bestemmelsene vil gjelde i Norge. I tillegg kan det utarbeides nasjonale regler med ytterligere krav. Regelverket for avliving og transport, er imidlertid forordninger. Forordninger gjelder ordrett i alle land.

– EU ønsker i størst mulig grad forordninger, fordi det gir samme regelverk overalt. På dyrevelferdsområdet vil jeg tro at de landene som har strengere regelverk, er interessert i å ha nasjonale tilpasninger videre. Om det blir mulig, er ennå ikke bestemt. Regelverksendringene i EU vil uansett gjøre regelverket strengere for å ivareta dyrevelferden bedre, forklarer Ormsettrø.

Ormsettrø mener lite oppdateringer, få artsspesifikke regelverk og runde formuleringer i dagens regelverk, gjør at det presser seg frem et behov for en del nasjonale særkrav.

– Særkravene er en del av dagens regelverk, men EU er opptatt av at de ikke skal forstyrre markedet og konkurransen mellom produsentene unødig, sier Ormsettrø og forklarer at både Norge og flere andre land har slike tilpasninger i sitt regelverk i dag.

Felles merkeordning

Mye tyder på at det kommer en felles ordning med dyrevelferdsmerking på matvarer.

– Både Rådet, Parlamentet, forbrukerorganisasjonene og Kommisjonen har uttalt at de ser for seg en felles merkeordning for dyrevelferd. Målet er økt informasjon om forholdene dyra har levd under. Det skal gjøre det enklere for forbrukerne å velge produkter som tilfredsstiller spesifikke tilleggskrav utover minimums-regelverket, sier Ormsettrø.

Påvirkning fra ikke-offentlige organisasjoner

Ikke-offentlige organisasjoner, såkalte NGO’er, har også innvirkning på regelverksutformingen. Ormsettrø kan fortelle at både forbrukerorganisasjonene, økologiske organisasjoner og dyrevelferdspartiet har uttalt seg positive til et nytt dyrevelferdsregelverk.

– Jeg har også oppfattet den største organisasjonen for bønder, Copa Cogeca, som positive, men de er samtidig redde for økte kostnader og økt konkurranse fra importprodukter. De er opptatt av hvordan nye krav skal finansieres, og at det gis tilstrekkelige overgangstider, slik at bøndene får tid til å omstille seg. Det er viktig for å sikre fremtidens matproduksjon, forklarer Ormsettrø.