Dansk studie viser høy forekomst av kjølbeinsbrudd hos verpehøner

Kjølbeinet er en forlengelse av brystbeinet hos flyvende fugler. Her festes flere muskler, blant annet de store brystmusklene (bilde nedenfor). De siste årene har det vært mye internasjonal forskning på kjølbein hos verpehøns. Flere utenlandske studier har avdekket at kjølbeinsbrudd er et globalt problem, forekomstene er svært høye og at bruddene finnes hos høner i alle driftssystemer.

Hva er situasjonen i Norge?

«Velferdshøna» er et 4-årig forskningsprosjekt som startet opp i 2020. Hovedmålet med prosjektet er å undersøke helse og velferd, også forekomst av kjølbeinsbrudd, hos norske verpehøns. Prosjektet er ledet av Animalia og har deltakere fra husdyrnæringen og forskningsinstitusjoner både i Norge og utlandet.

Datainnsamlingen og analysene er ikke fullført, så det er for tidlig å si noe om omfanget av kjølbeinsbrudd hos norske høner. Driftsformene og hybridene er nokså like i Danmark og Norge, og dette peker mot at de danske resultatene også kan være gyldige for Norge.

Animalia og NMBU har tidligere undersøkt kjølbein fra ulike høneraser i Genbanken på Hvam. Denne undersøkelsen viste varierende forekomst av kjølbeinsbrudd mellom rasene, fra ingen brudd til moderate forekomster. De samme undersøkelsene har også blitt gjort på jungelhøner, som er den opprinnelige fuglen som alle høner er avlet fra. Resultatene viste at kjølbeinsbrudd også finnes hos jungelhøns, men har lavere forekomster enn det den danske studien har avdekket.

Flere teorier om hvorfor brudd oppstår

Det har blitt forsket mye på hvorfor hønene får kjølbeinsbrudd, uten at det har blitt funnet klare svar. Mange forklaringer har vært lansert, som at hønene kræsjer med innredningen og at de er beinskjøre. Den danske studien er den første som tydelig peker på en sammenheng mellom størrelsen på egget i forhold til størrelsen på høna, og også hønas alder når den begynner å legge egg.

Tror bruddene er smertefulle

Noen internasjonale studier har sett på atferd hos høner med og uten kjølbeinsbrudd. De viser at fugler med brudd bruker lengre tid på å hoppe ned fra en vagle eller bevege seg gjennom en hinderløype. Dette, sammen med kunnskap om beinbrudd hos andre arter, gjør at vi har som utgangspunkt at kjølbeinsbrudd er smertefullt. Det trengs mer forskning for å kartlegge om bruddene kun er smertefulle i den akutte fasen eller om de kan føre til kroniske smerter. Dette har ikke vært undersøkt tidligere.

Hva kan vi gjøre med problemet?

Siden forskningsresultatene har vært sprikende når det kommer til årsaksforholdene, har det ikke vært mulig å sette inn korrigerende tiltak. Resultatene fra den danske studien peker i retning av at hønene må være eldre og/eller større når eggleggingen starter. Dette kan oppnås ved genetiske endringer av avlsmålene. Men avlsarbeid tar lang tid, så dette er ikke en «quick fix». Vi har ingen egen fjørfeavl i Norge. Avlsdyrene i kommersiell fjørfeproduksjon kommer fra internasjonale selskaper som leverer til hele verden.

En annen mulig løsning er å utsette oppverpingsalderen – altså når eggleggingen starter. Dette kan igjen føre til økt eggvekt fra starten av. Vi vet heller ikke hvor lenge oppverpingen bør utsettes for å unngå kjøllbeinsbrudd. Det er derfor nødvendig med mer forskning for å undersøke hva dette vil ha å si for forekomsten.

Ikke bare i moderne husdyrhold

Darwin var den første til å snakke om «crooked keels» hos haner, noe som viser at problemstillingen ikke er ny og ikke kun er knyttet til moderne husdyrhold. Til tross for at problemstillingen har vært kjent lenge, er det fortsatt veldig mye vi ikke vet om betydningen for dyret og hvordan vi skal løse problemet. På grunn av det store omfanget, vil dette være ett av de viktigste forskningsområdene innen fjørfehelse og -velferd i årene som kommer.