11 000 produsenter har gjennomført veterinærbesøket i DVP storfe
Når første runde av DVP storfe nå er gjennomført, har næringa fått et godt datagrunnlag fra hale 11 000 storfehold for å jobbe videre med dyrevelferd i norske storfebesetninger. Fotograf: Animalia/ Caroline Roka
I januar 2022 ble dyrevelferdsprogrammet for storfe lansert. Nå er alle storfeprodusenter med mer enn ti dyr innrullert i programmet, og rundt 11 000 har gjennomført sitt første veterinærbesøk.
Sammenlignet med de andre dyrevelferdsprogrammene, representerer DVP storfe et kjempeløft for næringa siden det angår så mange. Det er lagt inn stor innsats fra både produsenter, veterinærer, varemottakere, faglag og andre involverte for å innføre dyrevelferdsprogrammet. I overkant av 11 500 produsenter hadde flere enn 10 storfe på forrige høsttelledato. 95 prosent av disse har nå gjennomført sitt første DVP-besøk, og noen er allerede i gang med andre runde.
Nyttige resultater
Totalt 530 veterinærer har gjennomført DVP-besøk hos ca. 11 000 produsenter siden januar 2022. Dette gir et godt datagrunnlag for å vurdere dyrevelferden i norske storfehold; både hva som er positivt og hvor det er rom for forbedring. Tilbakemeldinger fra veterinærer rundt om i landet har også gitt bedre innsikt i de praktiske utfordringene rundt å tolke dagens lovverk.
Hele 87 prosent av produsentene har registrert at de gjennomfører ekstra tiltak for god dyrevelferd. Dette er veldig positivt. Regelmessig manuelt stell i form av for eksempel børsting, klipping eller vasking registreres i nesten halvparten av alle melkebesetningene og over 30 prosent av kjøttbesetningene. Tilrettelegging for samvær mellom ku og kalv og sosial oppstalling av kalv fra tidlig alder registreres i ca. en tredjedel av besetningene totalt. Det vanligste ekstratiltaket er likevel utvidet beiteperiode, som registreres i ca. 60 prosent av besetningene både for melk og kjøtt.
Rom for forbedring
Resultatene peker også på punkter som kan og bør bli bedre. Liggeplass utgjør over en tredjedel av alle avvik. Det handler både om antall liggeplasser i forhold til antall dyr og utforming av selve liggeplassen. Vanntilgang utgjør 19 prosent av satte avvik, stort sett på grunn av for få drikkepunkter. Det tredje vanligste avviket er skitne dyr. Liggeplass, vanntilgang og skitne dyr kommer også høyt opp som foreslåtte forbedringer. Her kommer i tillegg smittesluse og smittevern ved inn- og utlasting av dyr høyt opp. Stort sett ser man de samme trendene uavhengig av geografi og driftsformer. Men smittevern er forbedringspunkt hos klart flest kjøttprodusenter.
Veien videre
I tiden fremover kommer Helsetjenesten for storfe til å gjennomføre en evaluering av DVP storfe basert på resultater og tilbakemeldinger så langt. Det vil sendes ut en spørreundersøkelse til alle som har deltatt, både produsenter og veterinærer.