- Alle produksjoner bør ha et dyrevelferdsprogram
- Jeg har tro på dyrevelferdsprogrammer fordi det gir åpenhet og er bevis på dokumentert god dyrevelferd, sier leder i Bondelaget, Lars Petter Bartnes. Fotograf: Norges Bondelag
Bondelagets leder, Lars Petter Bartnes, har vært en ivrig talsperson for dyrevelferdsprogrammer. Han er selv husdyr- produsent med flere produksjonsformer på gården sin i Trøndelag og har praktisk erfaring fra implementeringen av det første programmet som ble introdusert for slaktekylling i 2013.
GM: «Alle» er enige i at god dyrevelferd er viktig for norsk landbruk. Fra ditt ståsted - hvorfor er det viktig og for hvem?
- God dyrevelferd er viktig av hensyn til dyra. Det gir godt arbeidsmiljø for bonden, og det er lønn- somt å stelle dyra godt. Bonden er den viktigste enkeltfaktoren for velferden til dyra uavhengig av oppstallingsform. Det er viktig at bonden har rammebetingelser som gir mulighet til å gjøre nettopp det, stelle dyra godt, sier Bartnes.
Bartnes legger også vekt på at dyrevelferd er viktig for forbrukerne.
-De forventer at alle dyr i landbruket skal ha det godt, og det må vi innfri. Dyrevelferd er derfor også viktig av hensynet til omdømmet til norsk mat, for å beholde forbrukernes tillit. God dyrevelferd er et selvstendig landbrukspolitisk mål vi skal levere på, sier Bartnes.
GM: Kravet til dokumentasjon og åpenhet rundt husdyrproduksjonen bare øker. Hvordan kan dyrevelferdsprogrammer bidra til dette?
- Dyrevelferdsprogrammer er forbedringsverktøy. Når man gjør målrettede registreringer i egen produksjon, får man både oversikt over resultater og kan identifisere hvor man kan forbedre produksjonen samtidig som man får dokumentasjon av tilstanden, sier Bartnes.
Han trekker frem veterinærens rolle i forbedringsarbeidet og viktigheten av åpenhet og dokumentasjon.
- Når man går gjennom registreringene sammen med veterinæren som en god rådgiver, skrus produksjonen i stadig bedre retning. Det er bra for bonden og bra for dyra. Jeg har tro på dyrevelferdsprogrammer fordi det gir åpenhet og er bevis på dokumentert god dyrevelferd. På den måten svarer vi på samfunnets forventninger til god dyrevelferd som en av merverdiene ved å velge norsk. Det gir konkurransefortrinn for norsk mat, konstaterer Bartnes.
GM: Bør alle produksjoner ha et dyrevelferdsprogram?
-Dette var lett å svare kort på, ja!
GM: Som fjørfeprodusent var du selv med på implementering av det første dyrevelferdsprogrammet i 2013. Hvordan opplevde du dette?
-Jeg skal være ærlig å si at jeg ikke var veldig positiv til dyrevelferdsprogrammet i starten. Men jeg har endret mening. Dette har vært positivt både for meg og kyllingen. I dyrevelferdsprogram for slaktekylling er det krav om obligatoriske veterinærbesøk. Veterinæren kommer både for å se hvordan det er i kylling-huset og for en prat med meg som produsent.
Bartnes mener at hvis disse besøkene brukes effektivt, blir de en systematisk mulighet til forbedring gjennom erfaring- og kunnskapsutveksling som bygger kompetanse både hos bonden og veterinæren.