Trenger fortsatt koksidiostatika
Fotograf: Animalia / Thorbjørn Refsum
Det mest brukte fôrtilsetningsstoffet som brukes for å forebygge koksidiose hos kalkun her i landet er monensin. Å fase ut bruk av monensin for kalkun er mye mer problematisk enn å fase ut narasin i kyllingproduksjonen – blant annet siden vi ikke har en tilgjengelig koksidievaksine for kalkun.
Koksidier er encellede parasitter som kan forårsake alvorlige tarmsjukdommer hos de fleste husdyr. I konvensjonell kalkunproduksjon tilsettes koksidiostatika, oftest monensin, i fôret de første 8-9 ukene for å forebygge alvorlig tarmsjukdom fra koksidier og sikre god dyrevelferd og forhindre bruk av antibiotika. Monensin er ikke registrert som et antibiotikum i EU/EØS, men det har antibakteriell effekt. I mange andre land brukes kjemiske midler mot koksidier som ikke har effekt mot bakterier, men disse midlene er ikke godkjent for bruk i Norge.
Forskjell på kalkun og kylling
I dag produserer man kylling uten bruk av narasin, som har vært det mest brukte koksidiostatika i kyllingproduksjonen og som er beslektet med monensin, med relativt gode resultater. Men vi kan i dag ikke fase ut bruken av koksidiostatika i kalkunproduksjonen på kort sikt. Dette er det flere grunner til:
- Det finnes i Europa foreløpig ingen tilgjengelig vaksine mot koksidiose hos kalkun. Næringa følger opp vaksineprodusentene for å påvirke deres prioriteringer.
- I konvensjonell drift lever kalkunen opptil 18 uker og er dermed enda mer eksponert for koksidier enn slaktekyllingen, som normalt bare lever 4-5 uker.
- Det ser ut til at det er sterkere sammenheng mellom koksidier og tarmsjukdommen nekrotisk enteritt hos kalkun enn hos kylling. Å kutte ut bruk av monensin vil derfor føre til mer nekrotisk enteritt som igjen gir redusert dyrevelferd og økt bruk av antibiotika.
Hva gjør næringa?
Næringa arbeider med flere ting som kan bedre tarmhelsen og redusere forekomsten av nekrotisk enteritt og behovet for antibiotikabehandling:
- Næringa er involvert i et forskningsprosjekt ved Veterinærinstituttet på nekrotisk enteritt hos kalkun: «Good animal welfare and reduced use of antibiotics through identification of key events in the pathogenesis of necrotic enteritis in turkeys» (Animalia er bidragsyter i prosjektet). I prosjektet prøver man ut bruk av probiotika, som er normale, naturlige bakterier som tilsettes drikkevann eller fôr for å gjøre tarmen motstandsdyktig mot skadelige bakterier.
- Et annet forskningsprosjekt ved Veterinærinstituttet som næringa bidrar til på kylling, «Koksfri kylling», har testet ut mulige alternativer til narasin i kyllingproduksjonen. Resultatene herfra vil vi bruke til å vurdere om noen av disse kan prøves ut på kalkun.
- Det jobbes kontinuerlig med å sikre godt miljø og god hygiene i kalkunhusene.
- Næringa gir tilbakemelding til avlsselskapene om at avl som kan styrke kalkunens naturlige motstandskraft mot koksidier og nekrotisk enteritt er viktig.