Risiko for introduksjon av salmonella til Norge via levende dyr

Dyr som innføres til Norge kan være infisert med salmonellabakterier som er godt tilpasset akkurat den dyrearten. Og importerte husdyr vil på et eller annet tidspunkt bli innlemmet i norske husdyrpopulasjoner, med fare for spredning av infeksjonen. «Salmonellagarantien» gir norske myndigheter en rett til å undersøke husdyr som kommer inn for salmonellainfeksjoner.

KOORIMP – tilleggskrav ved import

Husdyrnæringen stiller også krav om testing av dyr som innføres til Norge gjennom etablerte tilleggskrav. Koorimp, «Husdyrnæringens koordineringsenhet for smittebeskyttelse ved import» følger opp importer for å redusere risikoen for å få inn agens som norske husdyrpopulasjoner er frie for, eller det er svært lav forekomst av her. Tilleggskravene har som hovedregel at dyr skal testes i løpet av den siste måneden før de flyttes til Norge, selvfølgelig med negativt resultat. Det er som regel også en oppfølging i offentlig regi av innførte dyr etter at de har kommet til landet, med nok en prøverunde for salmonella. Så selv om diagnostikken ikke kan gi 100 % sikkerhet for smittefrihet, er det norske regimet ganske finmasket.

Lav import

Antallet dyr som innføres til Norge er lavt. Dette bidrar i seg selv til reduksjon av risiko. I 2019 og 2020 ble ingen storfe, sauer, geiter eller griser innført til Norge fra andre land. Avlsmateriale på fjørfe importeres regelmessig i næringens regi etter at norsk avlsarbeid på fjørfe ble lagt ned på nittitallet. Kontrollutvalget for import av fjørfe (KIF), følger opp fjørfeimporter med tilleggskrav om testing for salmonella i opprinnelsesflokkene. Mange avlsdyr i slaktekyllingproduksjonen kommer fra Sverige, som har tilsvarende god situasjon for salmonella som Norge.

Nye arter – nye trusler

Sverige skiller seg fra Norge når det gjelder den svenske villsvinpopulasjonen som anslås være på mer enn 300 000 dyr. Svenske villsvin har etablert seg i de østlige delene av Norge. En liten stamme har i mange år levd i de sør-østlige delene av Viken fylke. Men antallet øker, og et noe usikkert estimat fra 2018 gikk ut på at det er mellom 400 og 1200 villsvin i Norge. Villsvin blir observert og felt i stadig nye deler av Sør-Norge, et tydelig bevis for at arten sprer seg.

Mattilsynet og Veterinærinstituttet har et overvåkningsprogram for sykdommer hos villsvin. I 2020 ble det påvist Salmonella Typhimurium hos åtte av de undersøkte villsvinene. Dette viser at endringer i vill fauna kan endre risikobildet for agens som salmonella. Villsvin må nå regnes som en risikofaktor for introduksjon av salmonella i svinebesetninger i områder med villsvin. Dette stiller strengere krav til smittevern og legger begrensninger på muligheten for å holde dyra utendørs.