Næringa øker innsatsen mot ringorm
Ringorm med hos storfe i melkebesetninger er ofte mest uttalt i hode og halsregionen. Hos kjøttfe er ofte symptomene mindre uttalt og plassert annerledes. Fotograf:
Situasjonen rundt ringorm hos storfe er bekymringsfull. Etter en formidabel innsats og nedgang i antall tilfeller fra over 1000 i 1979 til ni i 2001, er det i skrivende stund 18 besetninger med restriksjoner grunnet påvist smitte.
Ringorm hos storfe forårsakes av soppen Trichophyton verrucosum. Det er en B-sjukdom og en zoonose. Ringorm vil kunne utgjøre et dyrevelferdsproblem dersom det ikke håndteres, og er et potensielt omdømmeproblem for storfenæringa. I tillegg er ringorm en trussel for verdien og omdømmet til norske storfehuder som i dag omsettes for 180 millioner kroner årlig.
Ikke klart å utrydde smitten
Etter en kraftig nedgang i antall tilfeller på landsbasis gjennom mange år og et håp om å utrydde smitten, har situasjonen de siste fem-seks årene gitt grunn til bekymring. Eksempelvis har i dag 16 besetninger i Rogaland restriksjoner på grunn av påvising av ringorm. I tillegg er smitten påvist i to kontakter i Agder. Det har også vært flere mindre og større utbrudd i Agder og på Østlandet den siste tiårsperioden.
Håndtering av smittede besetninger
Ved mistanke om eller påvising av ringorm blir besetningen båndlagt av Mattilsynet. For å bli kvitt smitten, gjennomføres sanering i form av vaksinering og jodbehandling av dyra kombinert med vask og desinfeksjon av fjøs for å fjerne miljøsmitten. Kontakter båndlegges og utredes av Mattilsynet for å finne alle smittede besetninger.
Lokalt prosjekt i Rogaland
Rogaland Bondelag har fått midler i 2020 til det lokale prosjektet RingiROG. hvor veterinær Siv Meling er prosjektleder. Prosjektets mål er å hjelpe landbruksnæringen til å håndtere og kontrollere sykdommen ringorm hos storfe gjennom økt kunnskap, kompetanse og bevisstgjøring. Det inkluderer å synliggjøre for hele næringen hvorfor og hvordan sykdommen bør forebygges og bekjempes. Animalia er samarbeidspartner i prosjektet.
I tillegg til dette lokale prosjektet og pågående tiltak i regi av forvaltningen, er det ønskelig å øke søkelyset på ringorm også nasjonalt i et samarbeid mellom næring og forvaltning. Dette gir også mulighet for synergier med det lokale prosjektet i Rogaland.
Seminar om ringorm
For å bidra til kompetanseheving og erfaringsutveksling, ble det arrangert et fagseminar om ringorm 3. mars. Seminaret var et samarbeid mellom Veterinærinstituttet, Mattilsynet og Animalia. Under seminaret var det innlegg om sjukdommen, egenskaper og diagnostikk, betydningen for næringa, historikk tilbake i tid og utviklingen fram til i dag.
Vaksiner som ble utviklet og tatt i bruk i Russland i 1968 var grunnlaget for bekjempelsen i Norge og som ga en nedgang fra 1000 årlige tilfeller til svært få årlige tilfeller. Et vellykket eksempel var Gausdal, hvor man gikk fra 70 prosent smitta besetninger i 1981 til null nyinfiserte i 1987. Noen tiltak, som å bruke gammel motorolje er det slett ingen grunn til å ta fram igjen.
Egne utfordringer hos kjøttfe
Vaksinering er et sentralt tiltak i dagens bekjempelse, men må støttes med tiltak for å fjerne miljøsmitten. Smittesporing var også omtalt i flere innlegg. Selv om livdyrkontakt er den vanligste smitteveien, kan smitte også spres via persontrafikk og felles transport. Under seminaret kom det også fram at det kan være langt vanskeligere å diagnostiere ringorm i kjøttfebesetninger fordi symptomene kan opptre annerledes og være mindre fremtredende, noe som er en utfordring i arbeidet med å bekjempe smitten.