Hva har 5247 grisers magesekker lært oss?

De siste årene har norske svinebesetninger endret seg mye. Det har vært stor framgang for flere avlsmål, og tildeling av grovfôr, strø og rotemateriale har fått stor oppmerksomhet. Dette er faktorer som også kan påvirke magehelsen hos grisene. Derfor så Helsetjenesten for svin behov for å få oversikt over magesekkhelsen hos norske griser. 

Slik utvikles magesår  

Grisens magesekk består av flere områder, og det er i området rundt spiserørets munning til magesekken at magesår utvikles. For å fordøye fôret, skiller magesekken ut syre. Syren kan skade slimhinnen rundt munningen av spiserøret. Magesår utvikler seg i faser. Først dannes fortykninger i slimhinnene. Når disse blir tykke nok, sprekker de opp og det dannes sår nederst i sprekkene. Etterhvert vil fortykningene falle av og blottlegge sjiktet under slimhinnen som et åpent sår. I de mest alvorlige tilfellene skjer dette over tid, og det dannes arrvev som kan føre til innsnevringer rundt spiserøret inn i magesekken. 

Tegn på magesår avhenger av alvorlighetsgrad. Det kan starte som dårlig tilvekst og fortsette med mørk avføring og bleke griser. Videre utvikling kan føre til oppkast etter fôring. I de mest alvorlige tilfellene dør grisen plutselig etter akutt blødning i magesekken. 

Undersøkte både slaktegris og purker 

I screeningundersøkelsen ble det gjort uttak på de tre slakteriene i tre perioder; vinter, vår og høst. Ved hvert slakteri ble mager undersøkt på tolv forskjellige dager, hver dag omtrent 100 magesekker fra én eller to besetninger. Besetningseierne ble intervjuet for å samle opplysninger om innsettet. I tillegg ble helse- og slaktedata samlet inn.  

Totalt 4565 magesekker fra slaktegriser ble undersøkt, noe som ikke er gjort tidligere. Disse kom fra totalt 56 tilfeldige besetninger. 682 magesekker fra purker ble plukket ut tilfeldig gjennom periodene, noe som har gjort det mulig å sammenligne resultater med undersøkelsen fra 2010.  

Alle magesekker ble vurdert ut fra graden av forandringer som de viste. Forandringene ble delt opp i ingen til milde, moderate og alvorlige forandringer. De alvorlige forandringene går tvers gjennom slimhinnen og medfører smerte og negativ påvirkning av grisens velferd. 

Resultatene viser stor variasjon 

Andelen magesekker uten forandringer lå på 8,5 % hos slaktegris og 23 % hos purker. Andelen med alvorlige forandringer, og medfølgende negativ velferdspåvirkning, lå på henholdsvis 20,6 % og 18,2 %. Det betyr at omtrent hver femte gris i undersøkelsen hadde forandringer på slimhinnen i magesekken som påvirker velferden negativt. Imidlertid var variasjonen mellom besetningene stor. Hos de beste besetningene hadde ingen griser alvorlige forandringer, mens hos de dårligste havnet over halvparten i denne kategorien.  

Det var ikke målbare forskjeller i resultater hverken mellom de tre slakteriene eller mellom de tre periodene på året hvor uttak av magesekker ble gjort. 

Vesentlig bedring for purkene 

Sammenlignet med undersøkelsen som ble gjort på purker i 2010, er andelen med alvorlige magesår redusert fra 26,2 % til 18,2 %. Andelen med ingen til milde forandringer i mageslimhinnen har økt fra 35 % til 54 %. Disse to undersøkelsene er godt sammenlignbare. Magesekkene ble hentet ut fra de samme slakteriene til forskjellige årstider. Undersøkelsen fra 2010 viste at purker som ble slaktet rett etter avvenning hadde større forandringer på mageslimhinnen enn de som ble slaktet til et annet tidspunkt i syklusen, men man så ikke noen sammenhenger mellom hverken antall kull purka hadde hatt eller slaktevektene. Det de derimot så, var at magesekker med grovfôrinnhold, scoret bedre enn de som ikke hadde det. 

Som nevnt er det ikke gjennomført magesekkundersøkelser hos norske slaktegriser tidligere, så vi har ikke sammenligningsgrunnlag for den dyregruppen.  

Hva betyr fôr og fôringsregime? 

Forholdene i magesekken påvirkes av det grisen eter. Generelt vil høyt proteinnivå og pelletert fôr bidra til utvikling av magesår, mens fiber bidrar til å unngå utvikling av magesår. Partikkelstørrelsen i fôret har også betydning. Fiber og større partikler fører til at fordøyelsen går saktere, og mageinnholdet blir mer tyktflytende. Dermed får ikke magesyren så lett kontakt med spiserørsmunningen. En ulempe med store partikler er nettopp tyngre fordøyelighet som gjør at grisen ikke vokser like fort. Derfor må man finne balansen mellom god magehelse og næringsstoffenes tilgjengelighet. Sammenlignes spesifikke ingredienser i fôrrasjonen, er hvetekli, havre og bygg bedre enn hvete generelt og mais. 

Man kan tenke at surt fôr medfører økt forekomst av magesår. Våtfôr er ganske surt med en pH rundt 4,5. Miljøet i magesekken er uansett mye surere. Flere internasjonale undersøkelser har vist at fôring med våtfôr faktisk gir mindre utvikling av magesår, noe som også er i tråd med våre funn. Andelen med alvorlig magesår var 26,4 % i besetninger med tørrfôring, mens den var 16,5 % i besetninger med våtfôring.  

Tørrfôring gjennomføres enten med måltidsfôring eller apetittfôring. Det vanligste er at grisene har apetittfôring med tørrfôr, og bare tre besetninger hadde måltidsfôring med tørrfôr. Grunnlaget til å si om det var forskjeller mellom de to fôringsregimene ble derfor for svakt. Andre studier har tidligere vist at apetittfôring gir mer utvikling av magesår enn måltidsfôring, da det fører til at grisen eter mindre måltider som gir mindre fylling i magesekken. Det medfører at mageinnholdet blir tynnere. I tillegg tillater ikke appetittfôring at alle griser eter samtidig, noe som kan skape mer stress for grisen.  

Management, helse og stress 

Resultatene fra undersøkelsen viser at management er veldig viktig. Røkter og rutiner kan ha stor innvirkning på utvikling av magesår, og små faktorer kan gjøre stor forskjell på besetningsnivå. Trygge dyr som blir håndtert på en god måte og som er mindre stresset får mindre magesår. Dette er det viktig å tenke på i den daglige driften. Stress kan oppstå dersom fôringsanlegget stopper, vanntildelingen blir dårlig eller stopper opp, eller ved akutte sjukdomsutbrudd. Derfor er det viktig å ha rutiner som raskt fanger opp slike situasjoner. Tildeling av mer eller bedre strø og rotematerialer kan raskt gi store forbedringer for redusert utvikling av magesår. 

Avhengig av driftsform vil grisene oppleve ulike utfordringer i løpet av livet som medfører stress. Noen faktorer kan kontrolleres, andre ikke. Eksempelvis har råner fra raser med høy tilvekst og fôrutnyttelse større sannsynlighet for å utvikle magesår. Om dette ligger til rase eller generelt høy tilvekst er usikkert. Også purker som ligger i fødebinger, produserer masse melk og ammer er sårbare. Dette er utvilsomt en stressende periode i livet. Undersøkelser fra andre land har vist at opptil 27 % av brå død hos purker skyltes akutt blødende magesår. 

Andre risikofaktorer følger av driftsopplegget. I vår undersøkelse ser det ut til at griser fra kombinertbesetninger kan ha mindre utvikling av magesår enn de som er født i en smågrisbesetning og senere flyttet til en slaktegrisbesetning, et miljø de ikke kjenner. På dyrebilen møter de andre griser, og i slaktegrisbesetningen kan de ende opp i binger med enda flere nye griser. Det dannes nye hierarkier som fører til uro og slåssing. Dette er et kritisk tidspunkt i grisenes liv som kan føre til sjukdomsutbrudd som følge av redusert immunitet etter stress. 

Undersøkelsen viste at andelen med alvorlige magesår i SPF-besetninger var 18,4 %, mens andelen i andre besetninger var 26,3 %. 

Ved sammenligning av anmerkninger fra kjøttkontrollen med USR-registreringer mot forekomsten av magesår, var det en sammenheng. Økende andeler byller eller åpne halesår medførte økende andel alvorlige magesår. Det samme ser ut til å være tilfelle for leddbetennelser. Dette er faktorer som påvirker grisenes velferd.  

Akutt stress påvirker utvikling av magesår mye 

I undersøkelsen ble overnatting på slakteriet brukt som et eksempel på akutt stress. Fire leveranser med griser ble delt i to grupper. Den ene gruppa ble slaktet samme dag, mens den andre gruppa ble slaktet neste dag. Uavhengig av utgangspunktet for andelen alvorlige magesår i besetningene, doblet den seg i løpet av natta. Totalt i gruppen med griser som overnattet var andelen alvorlige magesår 36,3 %. Tilsvarende andel blant griser som ikke overnattet var 20,6 %. Dette viser at magesår kan være en akutt hendelse som svært raskt vil påvirke grisens velferd negativt. Derfor er tildeling av grovfôr og godt planlagt beredskap for å møte uforutsette hendelser veldig viktig.  

Prosjektet er gjennomført av Nortura og Helsetjenesten for svin i Animalia. Norturas veterinærer, Jeanette Kolset, Marie Nøkling og Ingeborg Ålmo Jørstad, har lagt ned stor innsats for å organisere mageuttak og vurdere alle magene. Animalias Fernanda Machado Tahamtani har bidratt med statistikk.