Grisens magehelse i fokus - 5200 magesekker undersøkt

I 2010 undersøkte norsk svinenæring 531 magesekker fra purker. Hele 26 prosent av purkene i denne undersøkelsen hadde alvorlige sår i mageslimhinnen, mens kun sju prosent hadde het normal magesekkslimhinne. Med bakgrunn i de mange tiltakene som er gjort for å bedre velferden hos norske griser de seneste årene, besluttet Animalia å gjennomføre en ny og omfattende undersøkelse av magesekker hos slaktegris og purker. Håpet var at man vil kunne si noe om tiltakene de siste årene har hjulpet og om det var mulig å finne enda bedre tiltak for å bedre magehelsen hos gris.

Stor hjelp fra slakterier

Engasjementet har vært stort, og har krevd betydelig innsats fra slakteriene i Steinkjer, Tønsberg og Forus. Til sammen har Animalia og slakteriene tatt ut og undersøkt magesekkene fra 4565 slaktegriser og 682 purkemager fra 54 besetninger. Fra besetningene ble det samlet inn data om drift, fôring, helse og eventuelle spesielle omstendigheter som sjukdomsutbrudd og tekniske utfordringer som problemer med fôringsanlegg. Slik tilleggsinformasjon kan gi et sammenligningsgrunnlag mot resultatene fra prosjektet fra 2010.

Hvordan oppstår magesår hos gris?

Mageslimhinnen hos griser påvirkes av fôring og av grisens generelle velferd. Griser kan i løpet av bare noen få timer utvikle alvorlige magesår.  Hvis såret får utvikle seg kan det gå gjennom slimhinnen og inn i vevet under. Grisen vil oppleve smerter og velferden påvirkes negativt.

Prosjektet har sammenlignet magesekker på griser som er utsatt for mye stress med griser som ikke har opplevd nevneverdige mengder stress for å undersøke hvor raskt magesår utvikler seg. Data fra utvidet sykdomsregistrering (USR) ble også analysert for å se om det var av betydning for utviklingen av magesår. Eksempelvis vet man at halebiting kan ha en sammenheng med utvikling av magesår hos gris.

I undersøkelsen brukes et scoringssystem fra 0 til 10. Karakter 0 er en frisk magesekk uten forandringer, og karakter 10 brukes ved alvorlige magesår. Fra grad 6 og oppover anser man at det gir en økende påkjenning og smerte for grisen.

Karakter 1: Små endringer fra glatt til danning av små folder og forhorninger i slimhinnen. Foto: Animalia 


Karakter 9: Spiserørsåpningen er forsnevret av arrdannelser og man ser sår i slimhinnen rundt spiserørsåpningen. Foto: Animalia

Hvordan kan driften påvirke forekomsten av magesår?

At driftsrutiner påvirker grisens velferd er åpenlyst, men hvilken effekt har dette på utviklingen av magesår? Har gris fra SPF-besetning bedre magehelse enn en gris med konvensjonell helsestatus, og er det bedre å komme fra kombibesetning eller slaktegrisbesetning?

Dette er spørsmål prosjektet har ønsket å svare på. Det er derfor samlet inn data om fôr, både tørrfôr, våtfôr og fasefôring. Tørrfôr gir større fleksibilitet og gir mulighet til fri fôring, men også mulighet til å fôres til flere faste tidspunkter, noe som er den eneste måten det praktisk gjennomførbart å tildele våtfôr. Våtfôr gir større utfordringer med renhold og hygiene i fôringssystemet siden det er vått og dermed gir bedre grobunn for sjukdomsfremkallende mikroorganismer. I fremtiden ønsker vi også å studere nærmere hvordan formalingsgraden og partikkelstørrelsen i fôret påvirker grisens magehelse.

Det har også blitt hentet ut data om rotemateriale i besetningene for å undersøke om det er bestemte rotematerialer som er bedre enn andre for grisens generelle magehelse, og om det finnes mulighet for å se en sammenheng mellom magesår og å gi grisene ulike typer rotematerialer.

Nært samarbeid har vært nøkkelen

Prosjektet har vært omfattende og vært den største undersøkelsen av magehelse for gris i Norge. Samarbeidet har fungert utmerket, hovedsakelig på grunn av den store velvilligheten fra slakteriene. Resultatene analyseres i disse dager og vil forhåpentligvis kunne presenteres etter sommeren. Håpet er at disse resultatene kan hjelpe hele næringen til å gi grisene bedre magehelse og derfor bedre velferd.